Fra Trøndelag til Vestlandet på hjul

2020 har vært et meget spesielt år på grunn av Korona-pandemien. Reisevante nordmenn må holde seg i hjemlandet. For undertegnede gikk turen blant annet til Trøndelag og Vestlandet.

Tekst og foto: Jørgen H. Johansen

Jeg bor selv i Kristiansand. Av mange regnes dette som Norges sommerby nummer èn. Selv om jeg kanskje er inhabil er det vanskelig å være uenig i at Kristiansand er en fin by, spesielt om sommeren. Kristiansand Dyrepark og Kaptein Sabeltann er to turistmagneter som trekker titusenvis av turister hver sommer. Som hjemmeboende i Kristiansand har jeg hatt mine turer i blant annet dyreparken. Derfor ser jeg gjerne etter andre muligheter mens parken kryr over av turister fra alle kanter.

I år falt valget på Trondheim og Vestlandet.

Jeg var i Trondheim for første gang for to år siden. Vær, vind og tett program gjennom helgen gjorde at den stort sett ble brukt i et møterom. Dermed ønsket jeg å se mer av Norges tredje største by. Det var et godt alternativ da strenge reiserestriksjoner gjør at man må holde seg i Norge.

Med mitt utgangspunkt er Trondheim ganske bra på universell utforming og tilgjengelighet. De fleste bussene har ganske lave ombordstigningsmuligheter som gjør at man slipper tunge tak eller i verste fall kan risikere å ikke komme om bord. Jeg opplevde bussjåførene som behjelpelige med både av- og påstigning. I det daglige klarer jeg meg godt med en manuell rullestol, men har også en elektrisk til andre behov. På denne ferien hadde jeg med meg min manuelle stol. En såkalt aktiv stol av typen Kuschall Ksl som er ganske lett å trille.

Den enkelte definerer nok «lett» forskjellig, men i forhold til min forrige følgesvenn gjennom 6-7 år, en Panthera S2, er denne stolen en helt ny opplevelse. Heldigvis har jeg kjente i Trondheim som kunne anbefale steder som var tilgjengelig og tilrettelagt. Alt i alt opplevde jeg Trondheim som en funksjonell by. Enkelte steder måtte jeg ha hjelp til å dytte stolen over brostein. Gjennom hele turen hadde jeg også med meg en BPA. På tre dager i Trondheim fikk jeg blant annet (selvfølgelig) sett Nidarosdomen, Solsiden, torget og testet flere av byens restauranter og kaféer.

Etter tre dager i Trondheim satte jeg meg i bilen med kurs for Vestlandet. Nærmere bestemt Nordfjordeid. Her bodde jeg på en hytte som var leid gjennom Airbnb. Hotell var i dette tilfelle utelukket både på grunn av pris, kapasitet og lite tilrettelagte rom. Uansett hvor man er på ferie som funkis krever det mer planlegging. Det positive er at hvis man legger litt ekstra tid i det å planlegge og gjøre seg litt kjent med området får man veldig ofte igjen for det. Da slipper man ubehagelige opplevelser for eksempel i form av tilgjengelighet eller andre ting.

Hytta som jeg bodde på holdt gjennomgående høy standard. Jeg er av den oppfatning at jeg gjerne kan betale noen hundrelapper mer for å kunne få den standarden jeg trenger. Jeg prioriterer heller det enn å gå ned på pris og få lite igjen for oppholdet. I forkant av oppholdet holdt jeg hele tiden god dialog med «verten» vår på det stedet vi skulle bo, altså personen som eier utleiestedet. Vedkommende var veldig flink og rask på kommunikasjon og svarte på alle nødvendige spørsmål.

I tillegg til de bildene som var tilgjengelig for alle i annonsen fikk jeg verten til å ta spesifiserte bilder. For eksempel var det snakk om mer detaljorienterte bilder på bad og soverom for å lettere kunne se for seg tilgjengelighet med rullestol. På badet i 1 etg, som jo er naturlig å bruke, måtte man nok ha rygget inn med elektrisk stol, fordi det ikke var plass til å snu inne på selve badet. Jeg hadde også lånt flyttbare skinner fra HMS som gjorde det enkelt å komme inn/ut av hytta.

Fra hytta vi bodde på var det cirka to timers kjøretur til Loen. Her måtte vi selvsagt innom. Jeg har selv sett og opplevd lite av Vestlandet. I tillegg var «hele Norge» innom i sommer, i alle fall om man skal dømme ut i fra bilder fra Instagram eller andre sosiale medier. I Loen ble det en tur med Loen Skylift og påfølgende middag i restauranten på toppen. En fantastisk utsikt og populært sted. Det hadde vært god plass til flere personer som bruker rullestol. Det var heller ingen høydeforskjell med tanke på ombordstigning. Kapasiteten i vogna er 35 personer pr tur. Turen i selve skyliften tar alt i fra 5-7 minutter hver vei.

På turen tilbake mot Trondheim fikk vi sett blant annet Kannesteinen, Geirangerfjorden og Trollstigen. Det var en flott tur med mye mektig natur. Det var ikke like enkelt å stoppe opp og ta bilder alle steder. Jeg traff også godt på ferietidspunktet i år. Så vidt jeg husker var det stort sett fint vær.

For en sørlending som er vant til sol og 20 grader i juli var ikke det verst til å være i Trøndelag og på Vestlandet 🙂

Litt mer om meg: Jeg har alltid likt å reise og se nye steder. Spania er en favoritt hos meg. De er veldig flinke på tilrettelegging. I fjor var jeg i et bryllup i Sorrento i Italia. De er på motsatt ende av skalaen. Der var jeg meget glad jeg hadde med en BPA. Det er først i den senere tiden jeg har hatt nok timer til å reise med BPA på grunn av for få timer. Tidligere har jeg reist stort sett med foreldre eller en god kompis.