Tips: kollektivtransport

Kollektivtransport er noe herk når det ikke fungerer, men helt fantastisk når alt går på skinner (eller hjul).

Trikk og bane:
Generelt sett har baner større plass og er enklere å komme inn/ut av. Det fleste storbyer har online-oversikter over tilgjengelige linjer/holdeplasser. I hovedstaden vår er det overraskende lite konkret informasjon fra ruter og det kan til og med være høydeforskjell den ene retningen og ikke den andre. For mange med elektrisk rullestol skaper baneplattformer i svinger problemer da det er større gap mellom bane og plattform avhengig av hvor i svingen banen stopper.

Dersom plattformer er under jorda er det verdt å merke seg at heiser ikke vedlikeholdes like godt, spesielt i utlandet, og man kan gjøre en bomtur. Ofte må man også følge med å høyttalerne da det kan være at man må stige av på riktig side for å nå heisen.

Tilgjengelige trikker kan også få utfordring med utilgjengelige holdeplasser og det er klokt å sjekke om man burde gå av på stoppen før eller etter den man egentlig skal.

Bilde av rullestol-området inni toget markert med et gult rullestol-symbol på gulvet. Området er plassert bak ryggen på to ordinære seter. På veggen er en blå knapp som man kan ringe etter assistanse med.
Bilde av rullestol-området i VY’s lokaltog i Oslo.

Tog og flytog:
I Norge varierer det på tilgjengelighet på tog. På langdistansetog må man ofte forhåndsbestille plass, mens det trengs sjelden på lokaltog. Dette forutsetter at du har en rullestol som er størrelsesmessig innenfor kravene. Henvend deg til konduktør på perrongen og få hjelp til å ta ut heisen. Merk deg! Ikke rull inn dersom det er mulig uten å sjekk med konduktør – du kan risikere at heisen er ødelagt og at du ikke kommer av på neste stasjon som har høydeforskjell.

Selv om tog har heis eller rampe, er det uansett begrenset plass og det virker ikke som om Vy & co tar høyde for at funkisreisende av og til vil reise sammen.

Vi gjør oppmerksom på at det forekommer at funkisreisende møter problemer med togreiser, eksempel: Utfordringer som togpendler. Som alltid oppfordrer vi til å holde hodet høyt og husk at det ikke er hjula våre som er problemet, men dårlig universell utforming og tidvis dårlige holdninger.

Les mer om tog i Osloområdet i dette reiseinnlegget, hvor et av tipsene er at vi som ruller og ledsager (med ledsagerbevis) reiser gratis på tog som ikke er plassregulert innen området for gamle Akershus og Oslo (kalt Ruter-området). Starter eller slutten reisen utenfor, betaler vi og ledsager halv pris for for den delen av reisen som er utenfor Oslo og Akershus. Les mer om det på VYs sider her.

På Vy kan man også bestille stasjons-assistanse dersom man for eksempel trenger forflytningshjelp fra tog til taxi/buss. Les mer på Vy´s nettsider.

Ei manuell rampe ligger skrått ut av flytogvogna
Flytoget

Dagens flytog til/fra Gardermoen har en bred uttrekkbar rampe operert av togvert og plass for to rullestoler ved siden av hverandre. Tar du flytog fra Gardermoen er rullestol-inngangen nesten helt i enden av togsettet. Les mer her. Ledsager med ledsagerbevis reiser gratis.

Buss og flybuss:
De fleste opplever en langt bedre bussopplevelse i utlandet enn innenriks. Dette handler i hovedsak om tre ting:
     1. Dårlig universell utforming på enkelte busser, men ikke minst holdeplasser. Busser i Norge har holdeplasser i mange variasjoner. Noen er godt oppbygde med god plass og lav høydeforskjell til buss, mens andre stopper på veiskuldra og eneste hintet om at det i det hele tatt er en busstopp er det lille blå skiltet. Som turist i utlandet er vi oftest interessert i severdigheter og turiststeder hvor tilgjengeligheten oftest er best. Både i Norge og utlandet finnes det flere steder hvor rutebusser har god plass, heis eller andre gode løsninger og vi håper å kunne samle en liste til dere senere!
     2. Klimaet her til lands spiller også stor rolle. Her må vi slite lenger med isete snøfonner som hindrer tilgang til busstopp og nedtrødd strøsand som kiler seg i rampene inni bussen.
     3. Det siste er holdninger. Norge er dessverre mer opptatt av spesielle velferdsordninger som tt-transport som kompensasjon for utilgjengelig kollektivtransport istedenfor å sette krav som selskapene. Kanskje er det nettopp dette ”godet” som gjør at funkisreisende til stadighet opplever dårlig service og i verste fall blir frakjørt på holdeplasser. Vi håper dette er størst problem i storbyene våre hvor presset på å holde tidene er større. I utlandet er det få særløsninger for funksjonshemmede, og ofte opplever vi langt bedre service og universielle løsninger. Også øvrige reisende i andre land oppleves som langt mer hjelpevillig, og noen ganger kanskje rask til å hjelpe.

Flybusser kan vise seg å være vanskeligere enn ordinær buss da de prioriterer bagasjeplass fremfor fremkommelighet for oss rullende. Det lønner seg derfor å undersøke godt før du benytter de. Noen flybusser reklamerer med rullestolheis, og vi anbefaler å sjekke tre ting: hvor stor vekt heisen tåler, mål på heis og mål på sitteplassen innvendig, samt om det er behov for å forhåndsbooke plass. Dersom flybussen ikke er tilgjengelig er det flere steder busselskapet tilbyr rullestoltaxi for samme pris som en flybussbillett ville kostet. Ofte kan du da bli hentet/kjørt til hjemmeadresse, men det kan naturligvis være slik at du må møte på busstopp og kanskje samkjøre med andre. Hovedpoenget er at det skal være selskapets ansvar å sikre lik tilgang på tjenester til samme pris. Les mer buss og flybuss på Vy Nettbuss´ nettsider.