Funkisferier presenterer stolt sine første gjestebloggere: en inspirerende frilufts-fortelling fra Mariann om telttur i Jotunheimen med Guro!
Mariann (til høyre): Gårdbruker og blomsterdekoratør. Komplett ryggmargsskadet og elsker fjell og skog og et aktivt liv!
Guro (til venstre): Elsker å reise både i inn- og utland. Parautøver med th4 ryggmargsskade, og bruker manuell rullestol. Er så heldig å få reise rundt med boblandslaget hele vintersesongen. Er egentlig god på organisering, men liker best å dra på tur uten en plan; Det løser seg!
Man tar et telt. Finner et egnet sted på kartet. Pakker passende klær. Og tar med masse god mat og vin. Voila – så er du på tur!
Å sove ute i naturen krever ikke mye, man må bare ha med de viktige og riktige tingene. Det hjelper å ha vært gammel speider, og – ja, det hjelper å ha vært både våt og kald en natt ute før. Men å sove ute skal først og fremst være en positiv opplevelse! Da starter man gjerne med å telte en god sommernatt.
Sommernettene vi valgte oss ble så nærme perfekt som det går ann! Med 30 varme grader nede i bygda, var brisen på fjellet kjærkommen! Jeg og Guro peilet oss ut Bøverdalen, en liten avstikker fra rv55, pakket tingene våre inn i min bil og suste av sted.
Å gjøre de praktiske tingene med å slå opp en teltcamp er lettere når man er to – selv om begge to sitter i hver sin rullestol. Fire armer gjør – som kjent – oppgavene kjappere enn to armer.
Jeg liker å si at teltet mitt er universelt utformet! Det er et helt vanlig telt fra North Face der man setter opp innerteltet med kryssbøyle først, og slenger ytterteltet over. Kjapt og enkelt!
Ettersom vi begge er avhengige av manuell rullestol er det en selvfølge at teltcampen må ligge inntil en vei. Vi er heldige i Norge, i følge allemannsretten kan du telte nær sagt over alt, bare du holder deg 150m fra hytter eller bebodde hus. Og følger man en grusvei, finner man oftest massevis av muligheter!
Og ettersom vi likevel måtte ha med bil, var det bare å fylle opp med alskens luksus, som madrass, puter og utedo. Utedoen er for øvrig en vanlig plastikkbøtte kjøpt på Felleskjøpet, med en polstret trefiberring på kanten, og søplesekk i bunnen. Bilen brukes som `sanitæranlegg`. Der kan man sitte i ro og fred, samtidig som man har alt av vaskevannsfat og vannkanner innenfor rekkevidde. Husk såpe og håndkle. Har man først kommet seg til skogs, er det oftest langt til butikken.
Norge har som kjent mye vær. Dra aldri til høgfjellet uten ullstilongs og lue. På denne teltturen var solkrem- og bikinifaktoren høy, men det er slett ikke uvanlig å bli overrasket av minusgrader midt på sommeren. De fleste ville kanskje gjøre lurt i å sjekke yr.no før man dro. Sånn at man har nok solkrem. Eller tykk nok ull-lue.
Mat
Mat er viktig. Sunn mat er enda viktigere. Lettvint er også en gjeldende faktor. Menyen vår ble ferdiglaget grønnkålsuppe som ble varmet opp i en kjele på multifuelbrenner. Jeg elsker multifuelen min! Koble på en gassbeholder, fyr opp med en fyrstikk, se på utsikten i to minutter – og middagen er klar! Ved neste middagstid ble det servert fajitas ala Mariann. Svidd under, kald i kantene, med skinke, ost og ruccolasalat. Og som vi alle vet – alt smaker godt på tur!
Hyttenaboer
Ettersom vi teltet rett ved siden av vegen ned til Bøverdalen, der mange kjører forbi på veg til sætera si, måtte vi tåle at noen tittet en ekstra gang på rullestolene. Men når nærmeste hyttenabo spaserer forbi, og forsiktig spør om det er noe vi trenger hjelp til – og vi freser frem et høflig `nei`, vet vi likevel at vi har gjort et godt inntrykk når naboen inviterer oss på en øl i hytta. Vi konkluderte like fort med at det var best å ikke menge seg med lokalbefolkningen. Vi hadde vin og mat i teltet. Og for øvrig venner nok fra før.
Galdhøpiggen
Det er en tid for alt. Som rullestolbruker går ikke turen lenger til alle 2000-meterstoppene i fjellet. Det fins likevel så utrolig mange fine steder rundt oss som er tilgjengelige! Jeg og Guro dro til Juvasshytta, fjellstua ved foten av Galdhøpiggen. Hytta ligger på 1840 moh, og har både god kaffe og middagsmuligheter.
Vi brukte mesteparten av tiden vår ute på ekspedisjon inn til Klimapark 2469. Istunnelen åpner ikke før litt ut i juli, men så fort snøen er vekk er rampen inn til Juvfonna et eventyr av blomster og stein i seg selv. For den som tar seg tid. Og vi tok oss tid! For selv om det ved første øyekast ser ut som en gedigen steinrøys, så er det de utroligste ting som vokser her i kanten av breen! Og en solnedgang en vindstille junikveld på toppen av Jotunheimen kan absolutt anbefales!
Ut
Å utforske naturen med rullestol går absolutt an! Både sommer, høst, vår og vinter! Med god sovepose, godt telt, godt humør og gode klær!
Og jeg og Guro har allerede planlagt neste tur – det blir snøhuletur i varm mars-sol!
God tur!
-Mariann-
Vi ønsker gjerne din naturhistorie! Send inn til funkisferier@gmail.com – har du noen bilder og litt tekst, kan vi gjerne hjelpe deg med å sette sammen et innlegg 🙂
-Funkisferier-