Lena: fast blogger på funkisferier. Reiseentusiast som bruker både manuell og elektrisk rullestol avhengig av reisemål og går innendørs. Utpreget planlegger som blir stadig bedre på spontanitet. Reisemotto: Planlegg nok til at ferien er bekymringsløs og full av opplevelser, vær spontan nok til å oppleve magi!
Reismålet denne gangen var New York aug-13 og jeg kan anbefale byen for alle med mobilitetsutfordringer! New York ble min første langtur med fly og første besøk til en virkelig metropol med høye skyskrapere og storbymylder så langt øyet kunne se!
Hotellet
Over til opplevelsene i New York bodde vi på Hilton One UN Plaza Hotel like ved FN-bygningen. I mitt hode ressonerte jeg meg frem til at nærheten betydde mer vakthold og tryggere forhold, mens ei venninne kommenterte høyere trusselbilde. Vi merka vel egentlig ingenting fra eller til. For ei som aldri har vært i en storby som NY før ble det ekstra stas å få rom høyt opp med god utsikt over byen:
I romtypen vår var det inkludert en beskjeden frokost i en av hotellets barer. Her var det derimot svært fult og vi lærte fort at dersom vi kom på det mest travleste fikk vi grunnet rullestolen voucher til hotellets hovedrestaurant med en svær frokostbuffe.
Kultur og opplevelser
Som gode turister ville vi få med oss et bredt utvalg opplevelser som New York har å by på, samtidig er jeg overbevist om at en opplevelsestur blir best om man lar programmet puste litt og ikke haster avgårde hele tiden.
Første dagen ville vi oppleve byen til fots på Brooklyn Bridge og Wall Street området.
Fremkommeligheten i New York er veldig god med nedsenkede fortauskanter og flate underlag. I etterkant ser jeg at litt ruteplanlegging hadde vært en fordel, men heldigvis var det mange vennlige sjeler å spørre om veien.
For dere serie- og filminteresserte vil jeg anbefale å sjekke ut denne siden for å finne kjente filmlokasjoner i New York. Vi valgte å gå forbi hjemmet til Carrie i Sex og Singelliv!
All research i forkant viste oss at et besøk til Frihetsgudinnen ikke ville være tilgjengelig for rullestol. Et godt og billig alternativ ble å ta gratisferja til Staten Island som seiler forbi dette flotte frihetssymbolet. Størst for meg ble likevel synet at New Yorks skyline. Verdt å vite om Staten Island ferja er at den rommer mange mennesker og dersom du skal få et godt utkikkspunkt må du tørre å være litt frempå. Vi opplevde at folk løp forbi oss for å sikre seg selv en god plass, samtidig slapp de meg forbi i folkemengdene som sto langs rekka. Slik medturisthøfflighet legger til rette for gode fotomuligheter og er nok en fordel med å være rullestolbruker på tur.
Nok en turistmagnet er Empire State bygningen hvor det er mulig å ta seg opp til toppen med heis. Vi hadde derimot blitt tipset om Rockefeller – Top of the Rock som et bedre alternativ siden man herifra får god utsikt både til Central Park og Empire State. Det flotte med begge disse skyskraperne er at funkisferierende i rullestol har rabatterte billetter, en egen kø og egen heis som i sum gjør at man slipper timesvis med venting og heller kan bruke energien på å nyte utsikten.
I gåavstand fra hotellet vårt lå St. Patrics Cathedral. Vanligvis blir jeg wow´ed av store katedraler, men akkurat denne ble jeg ikke imponert over. Det ble trolig ikke bedre av at det var trangt om plassen og kun en rute for rullestol. På toppen av det hele startet en preken og av høflighet ble vi sittende fordi veien ut for meg ville gå i midtgangen.
Kontrasten ble stor til ettermiddagens shopping på 5th Avenue. I motsetning til Anne som står bak ideen bak bloggen FunkisFerier og er shoppingentusiast, er det unntaksvis at shoppinggenet mitt slår ut. Jeg var så lite interessert at min daværende kjæreste måtte revurdere hele hans bilde av ”what women wants” 😀 Uansett var det gøy å rusle rundt og la andre stå for handlingen.
Jeg er heller musikalentusiast og hadde forhåndsbooket billetter via telefon til Broadway og musikalen ”The Phantom of the Opera”, og hadde fått både rabatterte billetter for meg og ledsager pluss tilgjengelige seter.
Folkemyldret utenfor teatrene skapte en helt egen stemning av spenning og forventning, og det var noe med kjolene, dressene og gleden som ikke gjorde meg like skeptisk til crowds som jeg pleier å være..
Tidligere på dagen hadde vi oppsøkt Ellens Stardust Diner på hjørnet av Broadway og 51st for lunsj. Dineren er kjent for å være en ynglested for Broadway-skuespillere som enda ikke har slått igjennom. I påvente av sitt ”big brake” jobber de som syngende servitører på denne spreke dineren. Midt i burger og milkshake-måltidet brøt alle ansatte ut i samstemt musikallåt og danset med mikrofonen rundt i lokalet – en opplevelse du bare må få med deg!
Søndag måtte jo være beste dagen for å besøke bydelen Harlem. Vi hadde egentlig ingen plan med dagen, noe som både skulle lønne og straffe seg. Vi bad taxisjåføren om å kjøre oss til et egnet sted for å oppleve Harlem og endte i et slags sentrum hvor det var gatemarked. Ellers var det lite liv og røre og vi begynte nesten å angre litt på at vi dro, men så…! Plutselig så vi flere frodige og fargerike damer med søndagshatten på som alle gikk i samme retning, også noen dresskledde karer med bibelen under armen. Vi ble nysgjerrig og bevegde oss samme vei og rundt et hjørnet så vi en lang kø av turister vi naturligvis stilte oss i. Flere og flere lokale kirkepynta herrer og damer gikk forbi og inn i det vi bare antok var en menighet. Etter 20min i kø spurte vi en forbigående hva som skulle skje er og fikk det mystiske svaret ”Grate things will happen here!”. Omsider slapp vi inn (egen rullestolinngang rundt hjørnet) i det som viste seg å være slutten av en gudstjeneste og det var en fest av amerikanske stereotypier: her danset menigheten til salmene, noen krydret synginga med tamburin og håndtromme, det var gledesrop med ”Halleluja!” og ”Praise the Lord!” fra alle kanter. Tenk om norske menigheter kunne hatt bare en brøkdel av energien der? Dette og pastorens avslutningspreken sitert under er desidert mitt topp tre ferieminne!
«let the pastor remind you that
there’s only one God!
And while we’re at it:
only one husband,
one wife and
NO sweethearts on the side!»
Da vi skulle hjem måtte vi innse at taxisjåførens advarsler om hvor vanskelig det var å få taxi stemte. I Harlem er det nemlig få som kjører og kan praies – hele 40min skulle vi gå i retning Manhattan før vi det kom en ledig taxi forbi. Kanskje skulle vi fulgt rådet om å forhåndsbooke, men da hadde vi jo ikke fått med oss den fargerike gudstjenesten.
Siste dagen brukte vi på vandring gjennom Central Park og museumsbesøk på The Metropolitan Museum of Art og The American Museum of Natural History. Her var det god fremkommelighet på begge steder, men vær obs på at avstandene er langt større enn man tror. Bare det å krysse over Central Park mellom museene er over en kilometer på varierende underlag. Kunstinteresserte kunne nok brukt både en og tre dager bare på The Met, men vi nøyde oss med noen timer, eller dvs jeg og Sigrid gikk lei og satte oss på kaféen for å vente på sistemann som skulle se, ta bilde og lese om ”absolutt alt” (det føltes i alle fall sånn :p). Naturhistorisk museum var mer up my alley og her var det spesielt interessant å se fullskala dinosaurskjeletter. Som nevnt vil jeg skryte spesielt av tilgjengeligheten inne på museene (les mer her for Naturhistorisk og her for The Met): man kan låne manuelle rullestoler, kommer nært inntil utstillingene og gode toalettfasiliteter.
Vi avrundet reisen vår med en todagers leiebiltur til Washington, men mer om det i en senere blogginnlegg.
Praktisk info om flyreise og transport – business class vs Kjosfast
Aldri har to flyreiser vært større motpoler på en tur som denne! Vi bestilte Norwegian tur like før de klarte å få på plass de nye dreamlinerne, men slo likevel til da flybillettene lå nedmot 2000,- t/r per pers. Ved innsjekk fikk vi vite at vi ble flytta på og ble av gammel vane litt på vakt siden vindusseter er svært viktige for meg, og nå nevntes det b, c og d. Da jeg kommenterte det fikk jeg et vennlig svar med glimt i øyet: nå har jeg oppgradert dere til business, så jeg tenker nok dere vil klare dere godt J Turen til New York ble dermed den mest behagelige jeg har hatt noen sinne: brede seter som kunne legges nesten helt ned, god plass, fotstøtte og god mat og drikke.
På hjemreisen var opplevelsen en helt annen da vi ble Kjosfast før dette i det hele ble et uttrykk – du skjønner, jeg liker å være trendsetter 😀 Vi kom til flyplassen tidlig ettermiddag, men innsjekk åpna aldri. Det gikk både en og to timer før det kom en halvveis beskjed om at det fremdeles var trøbbel med flyet i Norge og at vi bare måtte vente på ny beskjed. Kommunikasjon ved trøbbel er hovedankepunktet mitt Norwegian, det er rett og slett helt fraværende. Jeg begynte å ane at problemet ikke ville være løst før natta så jeg ringte kundeservice som hardnakka forsvarte at flyet var i rute og at det eventuelt ikke var store forsinkelsen det var snakk om – dette visste tross alt han bedre enn meg som stod å venta på innsjekk som aldri åpna. Først da jeg spurte om hvor flyet var nå, han svarte at det stod på Gardermoen og jeg tydelig irritert fulgte opp med hvordan han da kunne påstå at det er i rute for å ta av fra JFK om 1,5t måtte han innrømme at flyet nok var mye forsinka og at de ikke hadde oversikt.
Klokka skulle tippe langt over midnatt før vi ble forsøkt sluset til et hotell. På denne tide var jeg ikke så høy i hatten og klar på mine behov og min rett, og jeg havnet bakerst i køen og endte uten HC-rom (dog stort rom med vanskelig bad) og uten særlig informasjon. For meg er langturer mest belastende for ryggen grunnet mye statisk sitting over tid. Etter 12t på flyplassen var jeg egentlig mest glad for å få legge meg ned. Neste dag ble vi rushet tilbake til flyplassen bare for å vente nye 12t før endelig avgang. Denne gangen ble vi noe mer ivaretatt og fikk mat og lasta fra oss litt bagasje i det minste.
Uansett, la ikke slike opplevelser stoppe dere fra å reise på tur, men vær forberedt på at selv hvor mye vi planlegger, så vil det alltid kunne oppstå ting vi ikke rår over. Når det skjer, vær tøffere enn meg, vis at de har passasjerer i rullestol og at vi kan trenge mer info og hjelp for å fysisk enklere ”overleve” lengre forsinkelser.
Har du spørsmål til turen min eller har andre gode tips til New York? Kommenter under eller send oss et eget innlegg til funkisferier@gmail.com.
God tur!
-Lena-
Ekstratips:
En annen norsk reiseblogg – Rullestolreiser – har to innlegg om New York her og mer spesifikt om Brooklyn her.
Curbfree with Cory Lee er en amerikansk funkis-reiseblogg. Han har flere innlegg om the Big Apple for deg som vil kartlegge mer før du bestiller tur:
– 10 Things for wheelchair users to consider when visiting the Big Apple
– How to do NYC without spending a fortune
– Discovering the best wheelchair accessible BYC attractions with CityPass
– 5 of the best wheelchair accessible hotels in NYC
Britiske Emma har dette innlegget om New York og til og med et eget juleinnlegg her.
WheelchairTravel.org er en annen amerikansk funkis-reiseblogg og har flere innlegg om New York i denne utførlige reiseguiden.