Anne: fast blogger på Funkisferier. Reiseglad og rullende som reiser for både bussines og pleasure. Har elektrisk rullestol som fast fremkomstmiddel og reiser som regel med en personløfter og en assistent eller to på slep. Planlegger av nødvendighet, men erfarer stadig at det lønner deg. Reiser for å oppleve god mat, nye mennesker og magiske øyeblikk sammen med venner og familie.
Denne gangen skulle jeg til Oslo sammen med søster og svoger for å besøke min bror. Samme bror som jeg har besøkt i Singapore og London før. Han flytter mye.
AirBnB
Denne gangen skulle jeg altså prøve Airbnb for første gang. Jeg booket denne leiligheten. På Airbnb kan man filtrere på leiligheter som er tilgjengelig for rullestol.
Det kan likevel være lurt å spørre verten på forhånd dersom man har behov for noe spesielt. Folk flest kan ha misoppfatninger av hva som kreves for at et leilighet skal være tilgjengelig for rullestol og kan markere leiligheten som tilgjengelig uten at det er helt gjennomtenkt. Er det kanskje en høy terskel inn til badet som man ikke tenker over som gående? Er det litt for trangt ved siden av toalettet? Jeg fikk gode svar på det jeg lurte på! Det var ingen høye terskler for å komme seg inn eller inni leiligheten. Den hadde et soverom og en liten sovealkove i stuen. Badet var akkurat stort nok for meg og dusjen var trinnfri. Det hadde f.eks. ikke armstøtter til toalettet eller andre type hjelpemidler. Toalettet var dessuten litt lavt. Soverommet var akkurat passe stort med litt under en meter med plass mellom seng og vegg. Sengen var ganske høy.
Verten hadde gitt en god beskrivelse av hvordan man kan gå fra Oslo S til leiligheten. Har du med deg litt utstyr vil jeg likevel anbefale å ta bussen fra Jernbanetorget (Oslo S) til Jakobs kirke. Da er man veldig nært leiligheten.
Kultur
De som har lest noen av mine innlegg før vet at jeg skriver om shopping under kategorien «kultur». Shopping er ikke så veldig ulikt i Oslo og Stavanger, så det var ikke superspennende. Vi var likevel innom Weekday som vi ikke har i Stavanger. Ellers så regna det noe helt forferdelig den lørdagen, så det la en liten demper på stemningen.
Søndag ville min bror og jeg ta oss en tur på Munch-museet. Min bror og assistenten min leide sparkesykler for å komme oss dit og vi suste av gårde! Helt til rullestolen min stoppa opp midt på et overgangsfelt. De fikk heldigvis dytta meg ut av veien ganske raskt. Vi prøvde alle triks i Ludo for å få gang på stolen igjen. Det så tidvis ut som det funka, men jeg fikk bare kjørt 2-300 meter før den stoppa igjen. Jeg ringte Hjelpemiddelsentralens nødnummer og de møtte meg på Munch-museet bare en time senere og byttet ut joysticken. Det var selvsagt regnet fra dagen før som klussa til elektronikken. Jeg var klar over at rullestolen ikke tåler regne, men det har liksom gått bra selv om jeg har vært ute i litt regnvær før. Er det ikke ganske utrolig at rullestoler fortsatt, i 2019, ikke er vanntette??
Når rullestolen var fiksa, kunne vi endelig gå inn i museet. De hadde en sikkerhetssluse lignende dem de har på flyplassen. Vi fikk imidlertid gå forbi køen og utenom metalldetektoren. De sjekket litt hva vi hadde med oss og tok fra meg det svindyre rundstykket jeg hadde kjøpt på Munch-kaaféen en liten stund før! Jeg fikk det heldigvis igjen etterpå.
Vi fikk med oss siste utstilling på museet på Tøyen før de flytter til Bjørvika. Museet skriver selv dette om utstillingen: «Utstillingen Alt det vi eier er basert på museets samlinger og byr på flere Edvard Munchs hovedverk, inkludert Skrik, Madonna, Stjernenatt og Kyss. I tillegg kan man oppleve flere av Munchs landskapsmalerier vevet sammen med andre verk med landskapsmotiver fra de øvrige samlingene. Ved å henge disse kronologisk vil vi gi et unikt innblikk i utviklingen av norsk landskapsmaleri, fra Amaldus Nielsens motiver fra Mandal i 1858 til bilder av blant andre Harriet Backer, Ludvig Karsten og Edvard Munch – helt frem til Jakob Weidemanns Skogbunnfra 1961. Vi byr også på en virkelig perle i norsk kunsthistorie: En rekke naivistiske landskap av Johan Berner Jakobsen (1859-1939), som Rolf Stenersen samlet på. Jakobsen var opprinnelig fisker i Nord-Norge, og var selvlært som maler. Han ble løftet frem i en gruppeutstilling i Kunsthall Oslo i 2010.»
Det var stas å se de mest berømte bildene fra Munch som Skrik og Madonna, men det var også gøy å se noen av hans mindre kjente verk. Jeg synes det var spesielt fascinerende å se hvordan han hadde brukt f.eks. mye lilla i naturmotiver.
Mat
Nå har jeg et lite legitimitetsproblem…. Vi spiste nemlig nesten utelukkende på steder som ikke er tilgjengelige for rullestol. Jeg velger å anbefale noen av dem likevel. Hvis vi blir mange nok rullende som vil besøke dem gjør de kanskje noe med tilgjengeligheten?
Lofthus Samvirkelag er Åpent Bakeri på dagtid og pizzarestaurant på kveldstid. Min bror hadde bestilt pizza herfra da vi kom fredag kveld. Det var enormt god, italiensk pizza! Dagen etter kjøpte han også brød til frokost herfra. Valnøttbrødet deres kan anbefales.
My Ugly Baby ligger like ved Youngstorget og selger nydelig doughnuts! Når jeg skriver «nydelige» mener jeg først og fremst nydelige å se på, men de var absolutt gode i smak også! Jeg hadde en type med karamelliserte popcorn i midten. Mesteparten av popcornet falt på bakken. Det var noen lykkelige måker som fikk kose seg med det. Det var fortsatt opphold da vi var her, så vi kunne sitte utenfor å spise.
Statholderens Mat & Vinkjeller var selve høydepunktet med turen. Det er Michellinrestauranten Statholdergaardens mer uformelle lillebror og ligger, som navnet tilsier, i en kjeller. Vi hadde gitt beskjed om at jeg brukte rullestol og de ansatte var svært behjelpelige med å hjelpe til med å få meg ned. De hadde lagt klar noen skinner ned en trapp som gikk inn bakveien. Skinnene var forferdelig bratte, så det hadde aldri gått med elektrisk rullestol! Jeg hadde tatt med manuell stol for å kunne komme meg inn.
Vi bestilte hver vår 10-retter. Prisen var ikke altfor høy, men det blir selvsagt mer hvis vi legger til en vinpakke. Man kunne også få en deilig juicepakke som alkoholfritt alternativ. Alt var utrolig godt og man får smakt mye man kanskje ikke ville bestilt på eget initiativ. Min favorittrett var tartar. Det var nesten slik at jeg ikke ville smake på det, men det er jeg glad for at jeg gjorde! Menyen varierer i tråd med sesongens råvarer, så du vil nok ikke få den samme menyen som meg. Her tror jeg du vil få en spennende matopplevelse uansett!
Praktisk info om flyreise / kollektivt
Jeg flyr ganske ofte mellom Stavanger og Oslo. Assistansetjenesten fra Avinor på Stavanger Lufthavn er usedvanlig god! De er profesjonelle, høflige og har diverse utstyr som løftesele og sklibrett. Etter at de introduserte løfteseler skaffet jeg min egen slik at jeg kan ta den med meg videre på reiser. Dette er egentlig noe alle flyplasser burde ha. Da trenger ikke personelle tafse så voldsomt på meg for å løfte meg. Siden ikke alle er vandt med å løfte med en slik sele må jeg ofte forklare litt hvordan den fungerer. Det går som regel bra så lenge de følger mine instruksjoner.
På Oslo lufthavn var de for en gangs skyld ganske raske med å få rullestolen min opp til gate slik at jeg kom meg raskt videre til Vy-toget. Jeg bestemte meg for å ta dette i stede for flytoget denne gangen. Da toget kom sto vi ved rullestolskiltet og ventet, men jeg fant ingen dør inn på toget med rullestolsymbol på! I panikken kjørte jeg inn på vognen med sykkelsymbol. På Gardermoen er det trinnfritt inn på Vy-tog, men det er det ikke når man skal av igjen på Oslo S. Da må man bruke en heis som de kun har på rullestolvognen. Panikken ble dermed bare verre da toget først var i gang. Tenk om jeg ikke kom meg av igjen?? Jeg fikk imidlertid snakket med en konduktør og fant ut at jeg kunne bytte vogn på Lillestrøm. Der var det heldigvis også trinnfritt. Da kom jeg meg også enkelt av toget på Oslo S.
Da vi skulle hjem igjen valgte jeg å ta flytoget. For å komme av og på dette må man ha hjelp av en konduktør. De trekker ut en stor rampe som man kjører inn på. Rampen er manuell og mekanisk, så jeg synes den er mer pålitelig en Vy sine elektriske heiser. Det er mye mer som kan gå galt når det er elektrisitet involvert.
Mens vi var i Oslo tok jeg mye buss. Som rullestolbruker kan man ta buss gratis sammen med ledsager. Det er en lem man kan vippe ut til en rampe for å kunne kjøre inn på. I motsetning til i Stavanger er bussjåførene i Oslo veldig behjelpelige med å vippe ut rampen for meg!
God tur!
-Anne-