Anne: fast blogger på Funkisferier. Reiseglad og rullende som reiser for både bussines og pleasure. Har elektrisk rullestol som fast fremkomstmiddel og reiser som regel med en personløfter og en assistent eller to på slep. Planlegger av nødvendighet, men erfarer stadig at det lønner seg. Reiser for å oppleve god mat, nye mennesker og magiske øyeblikk sammen med venner og familie.
Mor, søster og jeg skulle på ny jentetur, 6 år etter forrige tur til Barcelona. Den gang kalte jeg Barcelona en universelt utformet himmel. Om Amsterdam ikke er direkte motsatsen, har byen likevel stort forbedringspotensiale! Mer om det nedenfor.
Flyturen
Denne gangen fløy vi med KLM. Ved booking markerte jeg behov for assistanse, og ble kontaktet av «KLM Cares». Et tips: Sjekk flytypens mål for rullestol på forhånd! Min stol var for stor for det første flyet, og jeg måtte booke om. På sine nettsider har KLM en oversikt over hvor store rullestoler som kan tas med på hvilke fly.
Jeg hadde også med meg en personløfter på reisen. Jeg hadde egentlig tenkt å leie en i Amsterdam fordi jeg flere ganger har opplevd at min egen blir ødelagt på flyreiser. Det viste seg å være for dyrt. For å minimere faren for trøbbel, tok jeg noen forholdsregler. På NAV.no står det at man skal ta kontakt på forhånd for å få en sjekk av hjelpemidlet før man tar det med på reise. Jeg ringte NAV, men de sa at det ikke var noen som gjorde det. De sa imidlertid, at hvis personløftere ble ødelagt, ville de dekke utgifter til reperasjon. For å være før var, tok jeg kontakt med Etac i Nederland. De tipset meg om et firma som kunne fikse den om uhellet skulle være ute. Før jeg reiste, teipet og stripset jeg personløfteren på sårbare punkter. I tillegg fikk jeg laget en litt morsom lapp som forhåpentligvis gjorde at den ble behandlet litt mer varsomt. Alt gikk fint på vei bort og på hjemturen mistet den et hjul. Det klarte jeg meg uten en stund.
Før reisen, hadde jeg informert KLM om mål, vekt og type batteri på personløfteren. Likevel ble det litt trøbbel rett før flyet skulle ta av. En flyvertinne kom og spurte om litt mer informasjon om batteriet på personløftere. Tiden gikk, og etter hvert ville piloten opplyse oss om hva som var problemet. Over høyttaleranlegget sa han at en av passasjerene på flyet hadde bevegelsesvansker (les: meg!) og derfor hadde litt utstyr med seg som bakkepersonalet ikke hadde sjekket skikkelig før det skulle lastes. Jeg var eneste på flyet med et synlig assistansebehov, og med den meldingen, følte jeg at forsinkelsen var min feil. Jeg fikk anledning til å ta det opp med piloten etter landing, og han beklaget. Litt «folkeopplysning» må til iblant!
Hotell
Vi bodde på DoubleTree By Hilton Amsterdam. Denne gangen booket vi via Hotels.com. Det varierer litt hvor god informasjon det er om HC-rom på de ulike hotellene. På dette sto det tydelig hvilke rom som var HC-rom, og vi kunne booke det som passet oss best. Vi 3 delte rom, så booket jeg et eget rom til assistenten. For sikkerhetsskyld, sjekket jeg med hotellet etter at vi hadde booket, og de bekreftet at rommet vårt var et HC-rom.
Det viste seg at vi fikk to rom med en dør mellom. Rommet var akkurat passe stort, med et stort bad. På badet var det dusj med dusjstol og badekar.
Oh, det viktigste! Vi fikk hver vår cookie da vi sjekket inn! Den var varm og god.
Byen!
Du vet den deilige varme luften som møter deg når du kommer ut av flyet i syden? Det var litt det samme vi opplevde i Amsterdam, bare at det som møtte oss var en sterk eim av marihuana. Ok, det var litt overdrevet, men bare litt! For lukten var merkbar i hele bybildet. Det var en spesiell opplevelse, men jeg tror vi klarte å unngå å bli påvirket gjennom passiv røyking.
Hvis du er rullestolbruker, er du ikke alene om å ferdes på hjul i Amsterdam. Der er det faktisk langt mer vanlig å bruke sykkel enn privat bil. På forhånd ble jeg advart mot at det kunne gjøre det vanskelig å ferdes med rullestol, men jeg opplevde ikke det som et problem. Man må bare huske på å også se etter sykler før man krysser en vei.
Mat!
Dette var den største utfordringen. Å finne rullestolvennlige restauranter i mellomsjiktet var vanskelig. I Michelin-guiden og på Tripadvisor kan man filtrere på restauranter med inngang for rullestol. På den måten fant jeg én tilgjengelig restaurant før vi reiste. Det var Trattoria Graziella. De hadde trapp ved inngangen, men vi fikk bruke heisen via nabohotellet. God mat og topp service.
Selv om tipsene strømmet inn fra kjente, var ingen av favorittene deres tilgjengelige. Vi fikk i stedet hjelp av hotellets concierge, som tok utfordringen (for det var en utfordring, selv for han!) på strak arm. Han tipset oss om den japanske restauranten Mojo like i nærheten av hotellet. Vi ble så begeistret at vi spiste der to kvelder på rad! Her bestilte vi nydelig sushi (både av utseende og smak!) via en app, og maten ble servert av roboter. Conciergen spøkte med at han var redd robotene skulle overstyre rullestolen min så jeg måtte begynne som servitør, men jeg fikk heldigvis sitte i fred og nyte maten.
Amsterdam er kjent for gauda og stroopwafel! Dette kunne kjøpes på flere gatehjørner og boder. Jeg motsto gaudaen hele turen, men ga etter for fristelsen på flyplassen på vei hjem. Den koser jeg meg med enda, to måneder senere. Stroppwafel er to tynne, sprø vaffelkjeks som er limt sammen med et søtt fyll av karamell. Vi gikk for turistfelleversjonen som var pyntet med det man ville av smågodt, sauser og annen topping. Det var nydelig!
En annen nederlandsk spesialitet er bitterballen. Det er små, friterte boller med et tykt, krydret kjøttfyll. De smaker ikke bittert, til tross for navnet. Likevel falt det ikke helt i smak hos meg. Det var uansett verdt opplevelsen.
Kultur!
Shopping er kultur, eller? Amsterdam er en veldig godt shoppingby! I sentrumskjernen var alle butikker tilgjengelige for rullestol. Jeg tror faktisk ikke det var en eneste butikk som ikke var tilgjengelig for meg. Det er ikke så ofte. Riktignok var det de store kjedene vi besøkte – Primark, Uniglow, Bershka, Pull&Bear, Zara osv. Det vi eventuelt sparte på matbudsjettet tok vi igjen her. På Primark fikk jeg første gang sett deres kolleksjon med tilpassede klær. Det var klær med bl.a. magnetknapper, glidelås i gensere for å få dem av og på, kjoler med åpning for stomi og andre tilpasninger. Dette er nok veldig nyttig for mange og det er supert at de har fokus på dette! Jeg tror jeg skal gi det en sjanse når klærne blir litt freshere i stilen.
Etter mye shopping, trengte jeg litt pause med ekte kultur. De to andre ville ikke være med, men jeg dro med meg assistenten min en tur til Rijksmuseum. Dette lå et kvarters tur med trikk utenfor sentrumskjernen. Trikketuren var faktisk ganske problemfri!
På museet kunne jeg bl.a. se ett av mange selvportretter av Van Gogh og Nattevakten av Rembrandt. I tillegg fikk jeg et innbikk i Nederland sin rike sjøfartshistorie, ved å se på, og lese om nydelig importert kinesisk porselen fra 1700-tallet. For en bokelsker som meg, var det også stas i se Cuypersbiblioteket. Det er det største og eldste kunsthistoriske biblioteket i Nederland. Sannsynligvis har Disney hentet inspirasjon herfra når de laget Skjønnheten og udyret.
Jeg fikk også sett verdens eldste kondom. And that’s all I have to say about that…
Amsterdam er kjent for alle kanalene der man kan kjøre båt og se på de nydelige smale husene i ulike farger. Det finnes båter man kan ta med rullestol. Dette fristet likevel ikke på kalde novemberdager, så det får blir neste gang. Hvis det blir en neste gang.
God tur!
-Anne-
