Lena og Anne: grunnleggerne av Funkisferier. Reiser for å oppleve god mat, nye mennesker og magiske øyeblikk sammen med venner og familie.
Dette er historien om vår første reise sammen. Eller det blir ikke helt riktig; Anne og jeg møttes første gang på kurs på Gardermoen januar 2012. Et halvt år senere ble vi kollegaer og reiste mye til Drammen gjennom jobben – så mye at konduktøren på flytoget spurte meg undrende om det var slik at vi jobbet eller bodde i Drammen? Siden vi begge kombinerte ny jobb med innspurten på masteroppgavene våre, ble ettermiddagene stort sett brukt til skriving og mat på kvelden, og vi opplevde ikke akkurat disse oppholdene som å være på reise sammen.
Når jeg tenker på reise, tenker jeg først og fremst på opplevelser, nye inntrykk, noe utenom det vanlige, gjensynsglede og andre gleder!
Adele i Telenor Arena
1.mai 2016 stod selveste Adele på scenen i Telenor Arena – og der var vi også (blant publikum vel og merke).
Det er stort sett Anne som står bak idéene våre, og denne gangen måtte vi handle raskt. Det var som ventet lang telefonkø da linjene åpnet, og da jeg endelig kom igjennom var det ingen tid å miste. Mål: to rullestolplasser + to ledsagere. Akkurat da konsulenten skulle trykke bekreft var det noen andre som snappa til seg en billett og vi endte kun med to billetter totalt. Krise? Eller? Vi måtte velge: enten dro en av oss med ledsager eller vi dro sammen uten ledsager. Tøff som vi var, valgte vi å dra sammen vi to.
Vi bodde på Quality Hotel Expo rett over gata fra Telenor Arena. Dette var mest praktisk av flere grunner: 1. jeg kom med bil og hadde grei parkering. 2. Anne kom med buss som hadde gode forbindelser, noe som også var viktig for min assistent som skulle komme dit på jobb dagen etter. 3. Assistenten til Anne måtte jobbe før og etter konserten og det å ha hotell rett ved betydde gode rammer for assistentens hvile.
Vi hadde satt opp assistanse før og etter konsert, og ladet opp til konsert med god middag på hotellet. Et godt tips, som vi fulgte, var å dra til arenaen kort til etter dørene åpnet. Da slipper man unna det største folkehavet og det er lettere å orientere seg. Vel inne var det bare å finne seg en plass på tribunen og vente på selveste Adele. Mens vi ventet tok vi denne blidfis-selfien : D
Assistanse er gull folkens! Med god dialog og god planlegging kan en assistent være nøkkelen til om en reise eller opplevelse er gjennomførbar. Ofte er nok assistenter med på de fleste tingene som skjer på en reise, samtidig som de skal sikres tilstrekkelig hvile. Derfor var det litt rart for oss at assistenten ikke skulle være med på konsert og sikkert veldig rart (og noe kjipt) for henne å være så nært, men likevel ikke få oppleve Adele. Det ble viktig for oss å minne oss på at hun tross alt var på jobbreise og at det var vi som hadde planlagt en god opplevelse. Da hun så stjernene i øynene på oss etter konserten tror jeg uansett at hun kjente på viktigheten av jobben sin og at det gir en god følelse!
For en konsert det var – for en dame – for en stemmeprakt!
Vi satt trollbunden fra start til slutt. Jeg kan nesten ikke få takket Anne nok for å ha tatt meg med : ) Ekstra spesielt er det også fordi Adele ikke holdt mange konserter til etter denne. Anmeldelse av konserten kan du eksempelvis lese her: Aldeles enestående Adele. Vil du se klipp fra konserten kan du ta en titt på denne filmen som virkelig fanget øyeblikkene som perler på en snor, men helt klart, du må ha vært der for å forstå hvordan tonene traff oss i hele kroppen.
Har du et yndlingsband eller yndlingsartist og vurderer å dra på konsert?
Gjør det!
Ikke vent, ikke tenk «kanskje neste gang», bare gjør det – før det er for sent! Ta med deg en bror, en venn eller ei venninne, ei tante, en partner, hvem som helst og make it happen : D
-Lena og Anne-