Sousse, Tunisia – Paraseiling med ledsager

Lena: fast funkisblogger som er en smule spontan, delvis rullende, utprega planlegger og stor reiseentusiast! Reisemotto: Planlegg nok til at ferien er bekymringsløs og full av opplevelser, vær spontan nok til å oppleve magi!

Denne turen er over ti år siden og hotellet er sikkert renovert en del siden da. Innlegget handler derfor lite om hotelldestinasjonen Abou Sofiane, selv om jeg kan nevne at området var rimelig flatt og greit å forflytte seg rundt på. Dog var rampene ut fra hotellet typiske 45grader og det var ni trappetrinn uten rampemuligheter inn til spisesalen. På slike turer er jeg glad for at jeg kan gå litt når det trengs. Se gjerne denne videoen eller klikk deg inn på hotellenken for å se mer om hotellet: WorldTravels Abou Sofiane Hotel, Port El Kantaoui.

Dette er først og fremst fortellingen om hvordan tidenes nedtur ble til en av livets minnefulle oppturer – when life gives you lemons, make lemonade!

Nedturen

Rullestol av tung og knotete modell. Ligner typiske rullestoler fra flyplasser og sykehjem.
Rullestolen vi fikk låne var av den standard typen «tung, seig, knotete og dekk med minimalt med luft». Faktisk så tung at begge venninnene mine måtte samarbeide for å klare å tilte rullestolen over terskler. MEN jeg må jo innrømme at det var bedre enn ingenting.

Reisen til Sousse i Tunisia krasjlanda da det viste seg at min manuelle rullestol hadde blitt avglemt på Gardermoen. Heldigvis var reisen bestilt via reisebyrå og de ordna slik at vi fikk låne rullestol fra flyplassen, men derifra var det variabelt nivå på hellet videre…

Rullestolen var håpløs å trille rundt på, så vi forstod raskt at vi var låst på hotellområdet frem til min rullestol kom frem.

Dagen etter ankomst ringer SAS for å fortelle meg at de har rullestolen min. Jeg blir deretter spurt om jeg «trenger rullestolen, eller om den bare skal stå der til jeg kommer tilbake». Noe overrasket svarer jeg at jeg selvfølgelig trenger rullestolen min, da denne er tilpasset meg og mulig å trille rundt for mine assistenter, noe lånerullestolen fra flyplassen overhodet ikke var. Strengt tatt var jeg svært kritisk til at den ikke allerede var sendt nedover. Kort tid etter fikk jeg melding om at rullestolen skulle bli sendt til Monastir og videre til hotellet samme kveld.

Det tok ikke en dag, det tok fire av de syv dagene vi var på reise… I løpet av disse fire dagene hadde jeg flere møter med reisebyråets representant og mange samtaler med Gardermoen/SAS. I etterkant sendte jeg klagebrev til begge parter, men det er for kjedelig å skrive om her.

Faktum var at vi ble en halv ferie i Tunisia uten fungerende lånerullestol og måtte fokusere på hvordan vi skulle få mest mulig ut av ferien slik den var.

Oppturen

Heldigvis lå hotellet rett ved stranda i tillegg til at vi hadde bassengmuligheter og all inclusive mat og drikke. Jeg er egentlig ikke en strandperson, da jeg ikke tør å forlate rullestolen min og sjelden finner strender hvor det er tilrettelagt rullestolsti. Det var det forsåvidt ikke her heller, men hotellet hadde privat strandsone og hjelpsomme beachboys. Så fort de fikk øye på oss organiserte de tre solsenger ved parasoll i en overkommelig avstand fra stiens endepunkt. Rullestolen plasserte de inni bua si, og bistod med å hjelpe oss til/fra solsenga. Hver dag, intet unntak! Se gjerne denne videoen fra youtube for å få et inntrykk av stranda:

Like ved hotellets strandområde var det tilbud om paraseiling for en helt ok pris. Paraseiling er en aktivitet der man taues etter en båt, og løftes fra bakken av en paravinge som minner om en fallskjerm. Når båten kjører av sted vil man løftes opp i luften og fly bak båten. Dette har jeg alltid syns ser så spennende ut, men det jeg har sett er at man gjerne må ta springfart på bakken før man letter.

Siden vi hadde i overkant mye tid og var stranda på hotellområdet, gikk vi likevel bort for å se. Det skulle vise seg at tunisisk «can do»-holdning gikk på høygir også her og vipps på ble det paraseiling på frøkna!

Tredelt bildecollage: 1. meg på stranda med redningsvest på. 2. Avstandsbilde av at jeg paraseiler med ledsager i blå himmel. 3. Take-off bilde fra stranda hvor tre solbrune gutter holder meg oppe i sela.

Måten vi løste det på var å paraseile med ledsager bak. Vi hadde på oss hver vår sele og jeg ble støttet opp av ytterligere tre unge menn. Ved take-off holdt de meg oppe i sela og løp sammen med ledsager til vi letta. Da vi skulle lande stod de klarer til å ta i mot meg og det hele gikk egentlig over all forventing.

Gjorde det derfor to ganger – første gang fordi det så utrolig gøy ut og andre gang litt pga av det, men kanskje mest fordi jeg igjen skulle bli omgitt av kjekke, solbrune og muskuløse menn 😉

FOR en frihetsfølelse å sveve over vannet! Ledsageren tok seg av styringa og sela var laget slik at jeg satt behagelig gjennom hele flyturen 🙂

Luftige sprell på ferie anbefales herved!

God tur!
-Lena-

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *