Anne: fast blogger på Funkisferier. Reiseglad og rullende som reiser for både bussines og pleasure. Har elektrisk rullestol som fast fremkomstmiddel og reiser som regel med en personløfter og en assistent eller to på slep. Planlegger av nødvendighet, men erfarer stadig at det lønner deg. Reiser for å oppleve god mat, nye mennesker og magiske øyeblikk sammen med venner og familie.
Denne gangen skulle jeg til Barcelona på jentetur med mor og søster.
Vi var der mens det var litt uroligheter oktober 2019. Det pågikk demonstrasjoner for selvstendighet for Catalonia. Dette merket vi lite til. Hotellet hang dessuten opp lapper i heisen og advarte mot visse områder når de visste det var planlagt en demonstrasjon. Denne oppdaget vi dagen etter at demonstrasjonen var gjennomført.
Flyreise
Vi dro fra Stavanger på formiddagen en søndag. Jeg har tidligere skrytt av assistansen på Stavanger Lufthavn, men denne gangen var det dessverre ikke så bra. Det var bare én ansatt på jobb og hun var veldig stressa! Hun gjorde også et stort nummer ut av å være eneste på jobb og snakket mye om at det var så mange sykemeldte. Som vanlig krevde jeg å få ta den elektriske rullestolen til gaten. Dette gjorde jobben hennes bare enda vanskeligere! Hun mente de hadde veldig gode manuelle rullestoler som jeg kunne låne. En av dem hadde til og med nakkestøtte må vite! Jeg bruker ikke nakkestøtte til vanlig så jeg skjønner ikke hva jeg skulle med en på flyplassen. Vi ble til slutt enige om at jeg fikk ha med min egen rullestol til gaten. Etter en runde med litt heseblesende assistanse kom jeg til slutt på flyet og vi var godt fornøyde!
På mellomlandingen i Amsterdam ble vi møtt av en god gjeng assistansefolk. De var hyggelige, rolige og profesjonelle. Vi hadde 50 min mellom flyvningene, noe som egentlig er litt lite, men de lot seg tilsynelatende ikke stresse av det. Turen videre gikk bra og da vi kom til Barcelona, ble jeg møtt med god assistanse igjen. Jeg oppdaget ganske raskt at kulen på toppen av joysticken min var borte! Vi ga beskjed ganske raskt og de prøvde å finne den. En så liten kule i et så stort fly ga ganske dårlige odds. Alle innså ganske raskt at det var håpløst. Vi tok kontakt med flyselskapet i ankomsthallen, fylte ut et skjema for skadet etter mistet bagasje og ble bedt om å ta kontakt med flyselskapet igjen innen 7 dager. Jeg gjorde ikke noe mer med det. Kulen ble uansett erstattet av kommunen da jeg kom hjem. Vi fant en midlertidig løsning etter hver. Det var min søster som kom på den geniale løsningen å erstatte kulen på joysticken med en beauty blender! Vi kjøpte en saks og klippet hull i blenderen og satte den på. Den satt som en kule resten av turen. Pun intended. Note to self: ta av joystick-kulen når rullestolen sendes med flyet.
På tilbaketuren ble jeg tipset av taxisjåføren om å tilkalle assistanse via dette calling-systemet. Etter å ha ventet 20 min og purret tre ganger gikk vi bare inn og ordnet opp selv. Det fungerer sikkert superbra hvis du reiser alene eller trenger hjelp med mye bagasje av andre grunner.
Kollektivtilbud
Vi strevde en del med å komme oss til byen. Jeg gjorde et heller mislykket forsøk på å bestille taxi over telefon før vi reiste. Det ble litt vanskelig når de ikke kunne engelsk og jeg ikke kunne katalansk. Planen var derfor å prøve å praie en taxi da vi kom dit. Det så lovende ut da vi møtte en som dirigerte trafikken på holdeplassen for taxier. Han skulle ordne taxi til oss. Taxien kom, men den hadde dessverre ikke plass til både rullestol og personløfter. Trafikkdirigenten tok affære og bar av gårde med bagasjen vår. Vi var litt usikre på hvor han skulle, men vi tenkte at det lureste var å bare følge etter. Han plasserte oss på en buss til en annen terminal. Derfra gikk turen videre med tog lekende lett når vi først fikk hjelp til å kjøpe billetter. Folk var generelt enormt hjelpsomme! Vi fikk god hjelp selv om vi noen ganger var litt usikre på om de egentlig forsto hva vi ba om hjelp til. Det gikk bra hver gang.
Vi hadde taxiproblemer på vei hjem også. Det tok 15 min å gå fra togstasjonen til hotellet og det var akkurat litt for langt med mye bagasje. Derfor fikk vi hjelp på hotellet til å bestille taxi til flyplassen. Resepsjonisten på hotellet snakket bra engelsk og jeg sa at vi måtte ha en taxi med god plass. Likevel kom en med akkurat for lite plass! Heldigvis hadde vi god tid og resepsjonisten kastet seg over telefonen og klarte å ordne en stor nok taxi til oss i tide. Taxisjåføren forklarte at det bare var to slike store taxier i hele Barcelona!
Min klare anbefaling er derfor å satse på kollektivt i Barcelona. Det var magisk! Mange erfarne funkiser har kanskje hørt om at Barcelona er veldig bra med tanke på universell utforming. Det var også en av grunnene til at jeg ville reise dit. Med dette blogginnlegget i bakhodet prøvde jeg å være litt ekstra oppmerksom på hvordan ting fungerte. Faktum er at jeg glemte det ut! Det viser bare hvor bra alt fungerte. Alt var så godt tilgjengelig at ting bare fløt uten at det var noe spesielt å legge merke til eller ta hensyn til. Det gjaldt både tog, undergrunn og buss!
Hotellet
Vi bodde på BCN Urbany Hotels Gran Rosellon. Jeg gjorde bookingen via WhatsApp og fikk en bekreftelse på e-post i etterkant. Kommunikasjonen via WhatsApp gjorde at jeg raskt fikk avklart hvor godt tilgjengelig rommet var. Da vi kom dit viste det seg at de ikke hadde booket HC-rommet til oss selv om jeg var tydelig på at det var en forutsetning for å booke. Det var heldigvis ledig så vi fikk det likevel. Neste gang skal jeg kontakte hotellet en uke eller to forkant for å sjekke det.
Rommet var passe stort, men ble litt trangt når vi skulle ha inn en ekstra seng. Badet var stort og godt og hadde trinnfri dusj med vegghengt dusjstol. Hotellet hadde en koselig liten takterrasse med basseng. Og bassenget har, hold dere fast, HEIS! Så da kan selv den mest immobile av oss få dyppet seg litt. Nede i resepsjonen hadde de også en koselig bokhylle der du for eksempel kan få låne Snømannen av Jo Nesbø på spansk.
Frokosten var dessuten veldig god med både grovt og fint brød, litt forskjellige varmmat hver dag, frukt og grønt, godt pålegg og masse gode søtsaker! Hotellet anbefales med andre ord på det aller varmeste! Det eneste som kanskje trekker ned litt er at det var en veldig sterk parfymelukt i resepsjonen, men vi kjente ikke noe til den på rommet.
Kultur
Igjen, shopping er kultur for noen av oss. Det gjelder også i Barcelona. Da vi kom opp fra undergrunnen ved Placa de Catalanya første dag så vi en Sephora ganske kjapt.
Vi shoppet stort sett i stort sett i Passeig de Cracia. Der fant vi mange av de store kjedene som H&M, Mango og Zara som vi kjenner fra Norge. Det var ikke så veldig spennende. Vi fant også flere kjeder som vi ikke har tilgang til til vanlig som Pull&Bear, Bershka, Uniqlo og Stradivarius. Alle var selvsagt lett tilgjengelige for rullestol! Innimellom tok vi noen avstikkere til noen litt smalere sidegater. De var veldig smale og koselige. Akkurat slik man forestiller seg at det er i Barcelona. Det beste var at det var ikke en eneste brostein! Bare deilige store heller. Det var flere fine butikker og små kafeer her også. Også her var de fleste butikkene tilgjengelige. Vi tok faktisk også en tur til Primark, men det krevde en tur med undergrunn og to busser litt ut av sentrum. Jeg er usikker på om jeg syntes det var verdt det, selv om transporten selvsagt gikk smertefritt.
Så til den ekte kulturen! Vi var selvsagt innom Segrada Familia. Den massive katedralen midt i Barcelona som ble påbegynt i 1866 og som etter planen skal stå ferdig i 2026, 100 år etter arkitekten Antoni Gaudis død. Kirken var nydelig både på utsiden og innsiden. Den var proppfull av symbolikk i alle detaljer. Glassmaleriene ga et nydelig fargespill i helle kirkerommet! Et besøk hit kan anbefales på det aller varmeste. Rundt omkring i byen ellers kunne vi plutselig få øye på et bygg som åpenbart var tegnet av Gaudi. De kjennetegnes ved at han sjelden brukte rette vinkler så de er lette å få øye på.
Alle området som var tilgjengelig for publikum var tilgjengelig for rullestol. Ifølge nettsiden får man gratis inngang med ledsager hvis man har en funksjonsnedsettelse på 65 % eller mer. Hvis man bestiller på nettet koster likevel en disables-billett €9. Jeg sendte dem en e-post på forhånd for å spørre om dette, men fikk aldri svar. Da vi møtte opp var det utsolgt den dagen, men vi slapp inn likevel når vi sa det var vår siste dag i byen. Bare min mor måtte betale for å komme inn. Vi leide også en audio-guide som vi byttet på å bruke slik at vi fikk vite litt mer om katedralen.
Siste dag tok min mor og jeg en tur med en turistbuss. Det er noe jeg aldri har gjort før, men har fått det anbefalt som en måte å få litt oversikt over byen. Som med all annen offentlig transport i Barcelona gikk det knirkefritt å komme seg på. Selve turen var helt grei. Det er ikke mulig å komme seg til øverste dekk av bussen med rullestol, så jeg satt nede. Derfor klarte jeg ikke helt å få med meg alt kvinnen i hodetelefonene fortalte om. Turen var dessuten ganske dyr, så den fornøyelsen kunne jeg nok spart meg for.
Mat
Vi spiste stort sett i nærheten av hotellet fordi vi ikke orket å gå så langt når vi hadde hatt en ettermiddagshvil. Det finnes utallige gode spisesteder i Barcelona, så ikke stol blindt på mine tips. Her er likevel noen av våre erfaringer.
La Piemontesa Barcelona – første kveld i Barcelona valgte vi naturligvis å spise italiensk. Nå har ikke jeg vært i Italia (enda), men dette stedet følte jeg var passe autentisk. Inntrykket ble forsterket av den gode maten og en litt surrete italiensk servitør, men svekket av den amerikanske listepopen på anlegget.
Cu-cut – På tide med litt tapas! Dette var en hyggelig liten tapas-restaurant i nærheten av hotellet. Det ville nok vært spennende å bare be om diverse tapas-retter for tre, men siden en av oss var gravid og en er veldig kresen tok vi ikke sjansen likevel. Vi bestilte noen småretter vi trodde vi ville like og traff ganske bra!
La Barra BCN – Nok en tapasrestaurant. Dette var et ganske kult sted med stilig interiør. Det var et litt skandinavisk preg på det, så vi følte oss hjemme. Vi insisterte på å ha den fine lyngen stående på bordet, men måtte gi oss etterhvert som bordet ble fylt med mat. Også her plukker vi diverse småretter fra menyen og gikk for kjente å kjære ting som cæsarsalat, fish&chips, omelett, kyllingnuggets og nachos. Du kan nok få betraktelig mer autentisk tapas også her! Godt var det uansett.
Cookona Cookies – En herlig liten kafé som vi passerte på vei til neste shoppingrunde! Her kunne vi nok vært en god stund, men kjøpte bare med oss en cookie og gikk videre. Den var nydelig og mektig.
Margherita Ristorante – Nærmere Italia kommer du neppe i Barcelona! Restaurant er over to etasjer og den har heis så vi fikk sitte på en koselig liten innendørs balkong. Alt var nydelig! Maten, drikken, desserten, ja til og med servitørene. Dette spisestedet anbefaler hvis du vil ha Italiensk i Spania.
Lekker – Kanskje turens gastronomiske høydepunkt! Dette var også et sted vi bare tilfeldigvis gikk fordi. De solgte noen deilige små lapper med diverse tilbehør. Vi ble pushet til å ta hver vår smaksprøve og elsket det! Så gikk vi videre… På vei tilbake til hotellet fra havnen visste vi egentlig ikke hvor vi var, men min søster klarte «tilfeldigvis» å lede oss tilbake dit. Jeg tror en god dose gravidhormoner spilte inn her. I lykkerus kjøpte vi hver vår porsjon og satte oss på det lille torget utenfor og koste oss en hel haug! Min mor prøvde å lure til seg oppskriften på lappene, men de kunne fortelle at de bare tilsatte vann. Jaja, det var uansett godt.
Vi var også ved havnen/stranden en dag. Der satte vi oss på en tilsynelatende veldig fin restaurant og bestilte litt forskjellig tapas. Her betalte vi nok mest for utsikten. Betjeningen var småsure, maten kom sent og det var trangt.
Mitt beste råd, nei neste beste råd, er å bare gå rundt i gatene og stikke innom der du vil. Da tror jeg du finner god mat nesten uansett. Mitt BESTE råd er å dra til Barcelona. Kort og godt.
God tur!
-Anne-
Ekstratips:
– En annen norsk reiseblogg – Rullestolreiser – har to innlegg om Barcelona her og et gjesteinnlegg her.
– Curbfree with Cory Lee er en amerikansk funkis-reiseblogg. Han har dette innlegget om Barcelona og regionen forøvrig i dette innlegget om Catalonia.
– Britiske Emma har skrevet om sin firedagers tur i dette innlegget, topp 9 tips her og tipser om gode veganrestauranter her.