Charter til Granca!

Anne: fast blogger på Funkisferier. Reiseglad og rullende som reiser for både bussines og pleasure. Har elektrisk rullestol som fast fremkomstmiddel og reiser som regel med en personløfter og en assistent eller to på slep. Planlegger av nødvendighet, men erfarer stadig at det lønner seg. Reiser for å oppleve god mat, nye mennesker og magiske øyeblikk sammen med venner og familie.

Charterferie – for deg som vil slippe å tenke

Er det ikke det vi helst vil på ferie? Å slippe å tenke? Den type ferie får du med Charterferie. Jeg var nok litt ekstra heldig denne gangen for foreldrene mine ordnet det meste i forkant. Vi skulle egentlig reist våren 2021, men en viss pandemi gjorde at vi måtte utsette. Det skulle være en tur for å feire dobbel 65-årsdag. Det eneste jeg trengte å gjøre som forberedelse var å svare på noen spørsmål innimellom; hva er målene på rullestolen? Hva heter assistenten som skal være med? (Jeg gjorde selvsagt også alle nødvendige avklaringer og avtaler med henne på forhånd). Utenom det, visste jeg egentlig bare når jeg skulle møte opp på flyplassen.

Det viste seg at vi skulle til Playa del Cura og Ocean Beach Club. Dette er et nydelig Ving-resort like ved stranden, en halvtimes kjøretur fra flyplassen og en 7 minutters busstur fra Puerto Rico.

En fordel med Chartertur var at vi ble møtt av skandinavere på flyplassen som kunne guide meg til den riktige taxien. Resten av familien tok en buss med flere andre.

Familieferie!

Siden dette skulle være en familiefeiring, var vi en god gjeng som reiste sammen. Vi var totalt 18 stk, 11 voksne og 7 barn i alderen 5 måneder til 11 år. Hotellet hadde skikkelig fine aktiviteter for barna i alle aldre. Det var et lekerom for barna i kjelleren. Der dukket Ving-maskotene Lollo og Bernie opp innimellom. Det var også mulig å male vesker og t-skjorter der. For ungdommene (8-15 år) ble det arrangert fotballkamper, teen hang og crazy water games i bassenget (som viste seg å være «helt ok» water games, men gøy likevel!). For de voksne var det mulig å delta på ulike treningstimer i treningsrommet. I tillegg var det hver dag water aerobics i bassenget. Eller gymtime for farmor, som vi kalte det. Informasjon om de ulike aktivitetene fant vi enkelt i Ving-appen.

• 

• 

Helt ærlig; de fleste av disse aktivitetene deltok vi ikke på. Det var likevel fint å vite at vi hadde muligheten mens vi lå å solte oss ved bassengkanten.

Som familie møtes vi relativt ofte til vanlig. Likevel er det fint å være tett på hverandre over lengre tid. Man blir kjent på en annen måte. For eksempel lærte vi at den ene 3-åringen automatisk får trutmunn når han får på seg solbriller og at svogeren får t-skjorteskille selv om han ikke bruker t-skjorte.

Funkisfunksjonelt

Flyturen gikk som smurt! Ingenting ble ødelagt verken på vei bort eller tilbake. Det er dessverre ingen selvfølge, men veldig deilig! Før turen hadde jeg besøk av Martin fra Permobil. Han fortalte meg om denne siden på deres nettsider. Der var det flere nyttige tips og noen dokumenter med informasjon om rullestolen som jeg teipet på den før jeg sendte den avgårde i bagasjen.

Foreldrene mine har vært i området tidligere. De hadde ikke bodd på dette hotellet før, men var innom en gang og spurte om de hadde HC-rom. Da fikk de beskjed om at det ikke var det! Heldigvis sjekke de på ny da de kom hjem og fant ut at de har HC-leiligheter. Denne var omtrent like stor som de vanlige, men hadde roll-in-shower med dusjkrakk og en mindre sofa i stuen/kjøkkenet. Min leilighet var på bakkeplan og hadde en nydelig utsikt ut mot havet!

• 

• 

Området ellers var sømløst tilgjengelig med ramper til alle de ulike nivåene av bassengområdet. Rampen ned til kjelleren er nok i bratteste laget for en manuell stol. Det eneste jeg savnet, var en stol som kunne trilles ned i bassenget (for de hadde rampe). I stedet brukte jeg en løftesele og engasjerte et par familiemedlemmer for å kommer meg i bassenget innimellom.

Faktisk tok jeg ikke heis en eneste gang i løpet av hele turen!

Området

Vi oppholdt oss stort sett inn på hotellområdet. Stranden og havet var rett utenfor. Der var det også en kort liten promenade. Det var også en Sparbutikk og noen restauranter rett i nærheten.

En ettermiddag gikk vi til Puerto Rico. Det tok ca. 45 minutter. Den første delen måtte vi gå et stykke langs bilveien, men etter hvert kom vi til en skikkelig fin promenade langs havet!

I byen spiste vi et par måltider. Det finnes flere restauranter der, så det er bare å finne en som har den type mat man liker og sette seg godt tilrette. Servitøren ville typisk spørre hvor vi kom fra og slå opp menyen på den norske siden. De er nok ganske vandt med bleke, sultne skandinavere på ferie! Vi gikk for italiensk til begge måltidene. Etter gåturen, fristet det med en iskaffe for min del. Det endte meg en milkshakelignende versjon. Den ble i overkant mektig som forrett til en pasta carbonara.

Da vi skulle hjem igjen, ville vi prøve å ta buss. Vi var usikre på om det ville fungere med rullestol. Det gjorde det! Rutebussene var av den høye typen med plass til mye bagasje under. Den vi tok (og sikkert de fleste) hadde en heis som enkelt fikk meg inn. Jeg er likevel litt usikker på om jeg vil anbefale å ta buss her. Som nevøen min på 6 år sa: «Det var som å kjøre rally». Du bør ha litt is(kaffe?) i magen….

11-åringen påsto at han ikke ville ha problem med å gå tilbake også. Det er klart det ikke virker så tungt når han sto bak på rullestolen til tante hele veien bort!

Shopping!

Jada, jeg fant selvsagt shoppingmuligheter her også. Som foreldrene mine sa; i Puerto Rico er det et shoppingsenter som er skikkelig shabby og et mer ordentlig. Det som var shabby, var veldig shabby! Her finner du alt du forventer å få kjøpt i Syden. Billig smykker, «merkeklær», kostymer, klokker og solbriller. Dette senteret gikk vi egentlig bare gjennom for å komme til det ordentlige.

Der hadde de mer kjente merkevarer (uten hermetegn!) som Barchka, Pull&Bear, Mango, Stradivarius og Lacoste. Her kunne jeg slippe meg litt mer løs!

Kort oppsummert: dette var en skikkelig fin tur og alt kan anbefales på det sterkeste!

God tur!

-Anne-