Singapore – The Fine City

Anne: fast blogger på Funkisferier. Reiseglad og rullende som reiser for både bussines og pleasure. Har elektrisk rullestol som fast fremkomstmiddel og reiser som regel med en personløfter og en assistent eller to på slep. Planlegger av nødvendighet, men erfarer stadig at det lønner deg. Reiser for å oppleve god mat, nye mennesker og magiske øyeblikk sammen med venner og familie.

Denne gangen skulle jeg til Singapore for å besøke min bror. Det er nå allerede tre år siden turen, men jeg vil fortelle om turen likevel fordi Singapore er helt fantastisk å komme seg rundt i med rullestol! Jeg reiste sammen med to gode assistenter.

Flyreise

Det tar lang tid å reise fra Stavanger til Singapore! Først fløy vi til London. Første flyet var 1,5 time forsinket så vi hadde i utgangspunktet bare 40 minutter mellom flyene. Alle som har mellomlandet på Heathrow vet at det da er så godt som fysisk umulig å rekke neste fly. Det blir enda vanskeligere når assistansepersonellet er forsinket. Han tok uansett utfordringen på strak arm og spurta avgårde til neste gate via tog, sikkerhetskontroll og så et nytt tog igjen selv om han verken hadde fysikken eller klærne til det. Den ene assistenten min ble ganske lang i maska da vi kom fram til riktig gate og det sto Sidney på skjermen! Heldigvis var det vårt fly som skulle videre til Sidney etter Singapore. Mot alle odds rakk vi altså flyet videre til Singapore! Det vil si… da vi først var på flyet ble vi sittende der i tre timer før det tok av. All den spurtingen til ingen nytte.

Flyturen til Singapore tok rundt 13 timer. Det er ganske lenge, men i motsetning til mange andre er jeg i det minste vandt med å sitte flere timer i strekk! Jeg tar alltid med meg puten fra rullestolen inn i flysetet, så jeg kan sitte bedre.

Til sammen reiste vi med tre vanlige kofferter og tre spesialbagarsjer; elektrisk rullestol, manuell rullestol og personløfter. Da vi kom frem hadde jeg fått en e-post om at tre av våre kolli ikke hadde kommet med på flyet. Jeg krysset alt jeg hadde av fingre og tær (også assistentene sine) for at det var den vanlige bagasjen slik at jeg endelig kunne oppleve drømmen om å shoppe ny garderobe for forsikringspengene. Det var selvsagt for godt til å være sant. Det var rullestolene og personløfteren som var igjen i London og som ville komme ett døgn etterpå. Vi måtte krangle litt for å få låne en rullestol fra flyplassen, men jeg tror de innså etter hvert at assistentene og min bror ikke kunne bære meg rundt i et døgn. Med godt humør, en altfor stor rullestol og sterke assistenter klarte vi oss dette døgnet også. Gjensynsgleden var enorm dagen etter!

Som kompensasjon fikk jeg i etterkant et gavekort fra British Airways på 50 pund som jeg ikke fikk brukt innen fristen.

Hotell

Hotellprisene i Singapore er omtrent på samme nivå som i Norge. Jeg var imidlertid heldig og fant fram til Oasia Hotel Downtown Singapore som åpnet bare en måned før turen og dermed hadde halv pris som introduksjonstilbud. Dette hotellet kan virkelig anbefales! Det har 27 etasjer, noe jeg tenkte var nyttig fordi vi da kunne se det på lang avstand og finne fram til det enkelt. Problemer var bare at hotellet var blant de laveste byggene i området. Det var imidlertid det eneste røde bygget, så det hjalp litt. Jeg fikk et stort og godt HC-rom med et veldig stort og godt bad til. Vi fikk nye flasker med vann i minibaren hver dag og jeg fikk en liten brownie-kake på bursdagen min! De hadde også et fint treningsrom som den ene assistenten benyttet seg av. På taket var det to basseng. Disse hadde dessverre ikke heis eller rampe slik at jeg kunne benytte meg av det. Det var uansett deilig å sitte der på toppen av bygget og slappe av. I forbindelse med bassenget var det også dusjer. Disse fikk vi bruke siste dag siden flyet vårt gikk noen timer etter at vi måtte sjekke ut.

Tilgjengelighet og kollektivtilbud

Her er vi ved selve rosinen i pølsa. Singapore er nemlig en helt fantastisk godt tilrettelagt by! Da vi kom hadde min bror ordnet med taxi bare fordi vi skulle slippe å finne ut av hvordan det funka med bane når vi endelig kom frem etter en laaang reise. Hele resten av tiden tok vi bare bane over alt! Det var helt magisk! Jeg trengte aldri planlegge ut ifra hvilke baner eller stopp som var tilgjengelige, men kunne bare kjøre på og regne med å komme seg av igjen der vi skulle. Så vidt jeg husker var det egne vogner som var tiltenkt rullestol, men det var fullt mulig å komme seg på i alle vognene.

Når det gjelder resten av byen, kan jeg ikke komme på et eneste sted som ikke var tilgjengelig for rullestol. Folk var også veldig oppmerksomme og vennlige uten at det ble påtrengende. Dersom vi kom til en heis med lang kø, delte køen jeg som Rødehavet og vi kunne rett frem til begynnelsen av køen. Dette skyldes nok delvis artige plakater som denne, men også veldig god kø-kultur. Ifølge min bror elsker Singaporer å stå i kø. På ett tidspunkt så vi til og med en gjeng som tilsynelatende sto i kø til ingenting.

Kultur og opplevelser

Singapore kalles The Fine City. Dette har dobbel betydning. «Fine» på engelsk betyr både «fin» og «bot». I Singapore er det nemlig veldig strenge straffer for de minste ting. Man risikerer nemlig å få en bot bare man kaster søppel på gaten. Dette resulterer selvsagt i at byen er veldig ren og fin. Likevel ble vi overrasket over at det var såpass vanskelig å finne en søppelbøtte når vi trengte det! Vi oppdaget imidlertid at folk stort sett ikke går rundt og spiser. Dermed blir det også mindre søppel.

På forhånd hadde jeg hørt at hovedgaten i Singapore, Orchard Road, var verdens beste shoppinggate. Det var jeg meget spent på! Gaten besto av gigantiske kjøpesentre som gikk flere etasjer både over og under bakkenivå. Skal man sette pris på denne shoppinggaten må man nok likevel ha en del penger. Det var type Prada, Gucci, Chanel og Dior som holdt til her. Heldigvis fant vi også H&M og Forever 21 der, så litt fikk vi shoppet.

Mens vi var der, var også ensemblet til Les Miserable fra London i Singapore. Dermed fikk vi også med oss denne nydelige musikalen! Strengt tatt blir dette en anbefaling til London, men se Les Miserable hvis du noen gang får muligheten samme hvor det er!

Ved Marina Bay Sands har de hver kveld et nydelig lys- og vannshow. Det er bare å møte opp og oppleve magien.

En av dagene tok vi oss en tur ut til Sentosa som er en liten høy like utenfor byen. Vi tok et slags lite tog fra selve byen. Dette var selvsagt også lett tilgjengelig for rullestol. På selve øyen gikk det shuttle-busser rundt til ulike resorts og strender. Disse bussene var ikke tilgjengelige, men vi kunne bare møte opp ved en HC-plass så kom en egen HC-buss for å hente oss. Det fulgte med en egen guide som anbefalte et resort for oss. Vi dro dit og der hjalp guiden med å organisere hjelp til å bære meg ned på en solseng på stranden. Der nøt vi en deilig dag med soling, god mat og god drikke!

Mat

I Singapore er det mulig å få mat fra hele verden. En typisk Singapore-rett er chicken rice. Hvis jeg husker helt feil er det bare stekt ris med kylling. Ikke spesielt spennende egentlig, men det slo an hos en av mine assistenter som er litt kresen. Da min bror skulle ta oss med på sin favorittrestaurant var det speare ribs vi fikk. Ellers hadde vi veldig god pizza, deilig sushi og herlige søtsaker. Fordi frokosten på hotellet var veldig dyr, gikk vi heller ut og spiste frokost. Det var veldig mange gode spisesteder bare steinkast fra hotellet. Der fikk vi mer, veldig god og variert mat for pengene.

En ting som var ekstra kult var Hot Pot! Det trodde jeg var en typisk ting for Singapore, men Google kunne fortelle meg at det er kinesisk. Man får en gryte med kokende suppe på bordet. Bordet har en innfelt kokeplate i seg, så suppen holder seg kokende. Vi fikk to typer suppe, så gryten er delt på midten. I tillegg får man masse forskjellig kjøtt og sjømat som man koker selv og spiser. Vi fikk også forskjellige sauser og dyppe i. Dette var utrolig godt og en veldig gøy matopplevelse! Assistentene mine ble også veldig gode på spisepinner etter hvert.

Vi fikk også smake durian, The King of Fruits. Denne stinker! Den lukter faktisk kloakk, og lukten er så sterk og kraftig at det f.eks. er forbudt å ha den med på t-bane i Singapore. Så vi var naturligvis spente på smaken. Selv syntes jeg den smakte som overmoden pære og/eller gulrot. Jeg er litt usikker på om jeg skal anbefale det eller ikke, men det var uansett en opplevelse!

Oppsummering

Det er nok mye mer å gjøre i Singapore enn det jeg har fortalt om her. Du kan bl.a. besøke Hotel Marian Bay Sands med den ikoniske båten og infinity pool på toppen. Du kan også ta turen innom Gardens by The Bay. På Sentosa har de faktisk et et Universa Studios! Uansett hva du gjør, så vil jeg anbefale deg å ta turen hvis du får muligheten. Om så bare for oppleve den enorme frihetsfølelsen det gir å kunne bevege seg så fritt rundt i byen.

God tur!
-Anne-

Ekstratips:
Spin the Globe har to reiseinnlegg fra Singapore her og her.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *