Hameln – Rottefangerens by

Lena: fast funkisblogger som er en smule spontan, delvis rullende, utprega planlegger og stor reiseentusiast! Reisemotto: Planlegg nok til at ferien er bekymringsløs og full av opplevelser, vær spontan nok til å oppleve magi!

Den nordtyske byen Hameln er godt kjent for brødrene Grimms folkeeventyr «Rottefangeren fra Hameln».

Veggmaleri av Rottefangeren på hjørnet av et bindeverkshus

I følge sagnet reddet Rottefangeren byen ved å lure rottene til drukning i elva Weser ved hjelp av sin sin nydelige fløytemelodi. Da han ikke fikk betalingen han var lovet straffet han innbyggerne ved å lure vekk barna i byen mens de voksne var i kirka. Det interessante med nettopp dette folkeeventyret er at det faktisk forsvant 130 barn den 26. juni 1284.

For særlig interesserte anbefaler jeg dette klippet fra tysk TV:

Denne Tysklandsturen i 2018 var sammen med ei studievenninne og grunnen til at Hameln ble destinasjonsvalget er at vår felles studiekamerat har slått seg ned her. På selveste 17.mai satt vi reiseklare i taxien og så på bunadskledde folk langs veien. Flagget var naturligvis med i bagasjen og med på bar på kvelden!

Et slørete bilde av en kvinne og en mann på bar som vaier med et typisk norsk 17.mai-flagg i bakgrunnen.
Ikke bare bare å være funkisfotograf med dårlig hånd-funksjon (mao ikke mojitoen ‘s feil at bildet ble slørete)

Byvandring og cafékos

Nina og jeg er ganske bedagelige turister som er lette å glede. På dagtid var Sindre på jobb og vi tusla rundt omkring i gågatene i gamlebyens sentrum. Hotellet vårt La Principessa lå parallelt med hovedgata og slik var det enkelt å komme seg rundt. Gamlebyen bugner nærmest over av praktfulle bindeverksbygninger fra 16-1800-tallet og vakre utsmykkede steinhus med pyntelister og inskripsjoner, og midt på markedsplassen ligger Marktkirche St. Nicolai. Det fine med Hameln (og ofte Tyskland generelt) er at alle bygninger, også de utsmykkede og spesielle, blir brukt til koselige caféer, restauranter og butikker. Slik blir sentrum levende og morsomt å vandre rundt i.

Stemningsbilde langs en av gatene funne av små bindeverkshus. Det fremste har nydelige veggaleri på veggen.

Like rundt hjørnet for der vi bodde fant vi vår favorittcafé Pepino (noen få trappetrinn opp) med tidenes koseligste eier. Jeg fikk småprata og øvd på tysken min, og vi satt i timesvis og leste hver vår bok mens vi nøt toast, apfelstrudel og en og annen «Heißer Josef» (varm eplesaft med klunk Amaretto).

Hvorfor gjør vi ikke det hjemme i Norge egentlig? Går mer på café bare for å sitte der i vår egen verden med ei god bok og noe godt i koppen?

Når Sindre var ferdig på jobb ble det mer målretta guiding og mimring fra gøyale studieår og flere kvelder fikk vi bli mere kjent med kjæresten hans også.

Gruppeselfie av meg, Nina og Sindre på byvandring
En fornøyd gjeng på tur!

Av de gastronomiske raritetene vi ble vist var pannekakehuset Pfannekuchen som holder til i et av Hamelns eldste bindeverkshus fra 1620. Her får du pannekake-spesialiteter for enhver smak; middagspannekaker med kjøtt/kål eller med all mulige grønnsaker, pannekaker med skinke/brie eller spennende varianter av typiske dessertpannekaker!

Øvrig funkisinfo

Gamlebyene i Tyskland er stort sett overraskende gode på tilgjengelighet og oftest trinnfri adkomst til butikker og restauranter. De mindre nisjebutikkene og små caféene kan likevel være kronglete for oss som ruller. Siden jeg oftest reiser med manuell rullestol og kan gå litt, går jeg oftest for beliggenhet når jeg velger hotell, men har i det siste blitt mer gira på å reise mer med elektrisk for økt selvstendighet og mindre slitasje for reisefølge.

Hotellet vårt var nivådelt, men et voksent trinn for å komme inn til laveste nivå. Selv etter grundig epostdialog hvor vi fikk bekreftet at det ikke skulle være noen trinn for å komme inn, var det altså det, og vi var glad vi endte med å reise med manuell rullestol.

Apropos valg av rullestol var planen opprinnelig å reise med elektrisk da det skulle fungere godt på transportetappene med tog fra flyplassen i Hannover til Hameln. SAS hadde godkjent mål/vekt, men da jeg fikk innsjekkdetaljene kvelden før avreise ante jeg fort ugler i mosen. SAS-flyet til Hannover var nemlig av den lille typen med kun to + to seter i bredden. Av dyrekjøpt erfaring på en tidligere Helsinkitur vet jeg at disse flyene slett ikke tar min elektriske, men siden kundeservice ikke hadde tilstrekkelig mandat til å bestille nye billetter, måtte vi derfor snu oss rundt og velge manuelle hjul istedenfor. Dette gjorde turen mer strevsom for Nina enn nødvendig og uansett er det kjipt å måtte endre planer i siste liten.

Uansett fikk vi et hyggelig gjensyn med Sindre og jeg har allerede bestemt meg for at det absolutt blir flere turer til Hameln!

God tur til deg også når du drar!
-Lena-

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *