Berlin/Potsdam – bøttevis av kultur og matopplevelser

Lena: fast blogger på funkisferier. Reiseentusiast som bruker både manuell og elektrisk rullestol avhengig av reisemål og går innendørs. Utpreget planlegger som blir stadig bedre på spontanitet. Reisemotto: Planlegg nok til at ferien er bekymringsløs og full av opplevelser, vær spontan nok til å oppleve magi!

Som utdanna tysklærer prøver jeg å få til en Tysklandstur i året, ev. annen hvert år. I år (2019) var det tid for Potsdam og Berlin hvor jeg ikke har vært siden klassetur på videregående. Jeg kan anbefale turen til alle med bevegelsesutfordringer, men vær obs på at Potsdam lever for sine brosteiner som kan bli utfordrende for noen.

Brandenburger Tor

Potsdam: Hotell og opplevelser

I Potsdam bodde vi på NH Potsdam.  Byen grenser til Berlins sørvestlige del og ligger i et elve- og innsjølandskap ved elven Havel. Selv om vi valgte to netter her, er det mulig å ta turen som en dagstur. Hotellet ligger sentralt i det Hollandske Kvartal som er den koseligste delen av Potsdam etter min mening. Hotellet er godt tilrettelagt med romslige heiser og HC-bad på rommet. Dog var det noe trangt med el.stol inn selve døra til rommet. Frokosten var langt bedre enn det jeg er vant til i Tyskland, noe som gjorde en god start på dagen.

I Potsdam opplever man mest ved å vandre rundt i gågata og stikkgatene, finne bortgjemte spisesteder og små sjarmerende butikker. Et obligatorisk besøk til Sanssouci-palasset og slottsparken hører også med. Palasset har fått plass på UNESCOs liste over verdens kulturarv.

Av matopplevelser ble det mest streetfood i farta for oss, men jeg kan trekke frem Café Extrablatt i enden av gågata. Fra utsiden ser det egentlig ut som en travel cafe, men på kveldstid var det overraskende liv på restauranten med gode happy-hour-drinker! Første kvelden fant vi virkelig den tyske gjestehusfølelsen på restauranten Weisser Schwan med en blanding av klassiske tyske retter og spennende smaker fra kullgrillen, samt godt tysk øl.

Berlin: Hotell og opplevelser

I Berlin bodde vi på Select Hotel Berlin Gendarmenmarkt.  Besøket her tvang oss til å bli i overkant kreative, da HC-rommet vi hadde booket ikke var registret og hotellet var fullt. Vi fikk et smalt og trangt rom med innglasert dusj 80cm fra sengekanten og såvidt plass til å plassere stolen min. Heldigvis går jeg greit innendørs og på kjærestetur er ikke intimsoner og privatliv det viktigste. Vi vurderte å bytte hotell, men siden vi hadde fått god pris og forhåndsbetalt for dette prøvde vi å gjøre det beste ut av det. Hotellet beklaget og etter god og tydelig dialog fikk jeg krevd gratis frokost som plaster på såret. Av erfaring er det enklere å få noe ekstra der og da, enn å få igjen noe i etterkant. Det jeg tar med meg herifra er at det er lurt med skriftlig bekreftelse på HC-rom i forkant av reisen.

Hotellet lå midt i mellom alt vi ville oppleve de tre dagene vi hadde til rådighet. Selve Gendarmenmarkt er en stor plass med uterestauranter omgitt av to fantastiske domer og Berlins konserthus og ble for oss det perfekte hvilested på kvelden. Siden hotellet vårt lå ei gate ned, prøvde jeg ikke toalettfasilitetene, da jeg er vant til at disse ikke er tilgjengelige på de fleste restauranter i Tyskland. Derfor benytter jeg anledningen på Kaufhaus eller hotellet.

Første hele dag brukte vi østover bort til Alexanderplatz. Vi passerte Berliner Stadtschloss og besøkte Nikolaikirche med sine små sidegater. Visste du at de fleste kirker i Europa er gratis for rullestolbrukere + en ledsager? Fremme på Alexanderplatz kunne vi beundre det 250m høye Fernsehturm, men orket ikke bruke tid og energi på å ta heisen opp. Isteden ladet vi batteriene i en av Tysklands mange Biergartens. Man får en slags martnadsfølelse med benker og bord vilkårlig plassert og x antall boder hvor man kan kjøpe øl eller cider.

Med ny energi fant vi Primark som de fleste kanskje kjenner fra London? Her er det masse klær for en svært billig penge, en billig versjon av HM vil jeg si. Dette er ikke steder for deg som liker masse plass å boltre deg på og som rullestolbruker må du være forberedt å forsvinne i kjoler og klær om du forsøker deg inn mellom alle reolene. Det positive med Primark er at de har en egen HC-kasse slik at man ikke må stå i den trange køen! Helskinnet ut derfra måtte vi innse at kroppen var klar for mer mat og drikke og vi fant en av Berlins mange gaterestauranter som har et bredt utvalg av currywurst (bratwurst med pomfri, ketchup og karripulver).

Dag to startet med en helt fantastisk utebrunsj på Steel Vintage Bikes Café like ved hotellet. Caféen ligger i sammenknytning til en sykkelbutikk og gir en interessant ramme for måltidet – jeg er sikker på vi satt der i flere timer!

Foran poseringsveggen på spionmuseet
Foran poseringveggen!

Videre fortsatte vi ferden vestover til Potsdamer Platz i jakten på Spionmuseet som ligger der. Selv er jeg ikke veldig museumsfan, men tenkte det kunne bli gøy og det ble det. Spionmuseet er litt som et vitenskapsmuseum. Det har spionhistorie fra hele verden, men naturligvis mest fokus på etterkrigstiden i Tyskland og BRD/DDRs historie. Vi fikk se mange utstillinger av spionduppedingser og prøve oss på quizer og bruken av noe utstillingsmodeller, samt man kunne prøve seg som spion i laserhinderløype . Til slutt var det en avdeling for film og spioner med historier og klipp fra James Bond og Austin Powers m.fl. som var en veldig god og lett avrunding fra historiefortellingene.

Videre gikk ferden til Minnesmerket for funksjonshemmedes holocaust ved Tiergartenstrasse 4. Her fortelles den lenge fortiede historien om hvordan Hitlers rendyrking av raser startet med utrydding av folk med kognitiv eller fysisk funksjonshemmede i et skalkeskjul av hospitser. Berlin og Tyskland er fulle av minnesmerker etter andre verdenskrig og jeg føler en viss plikt på å oppsøke minst et sted ved hvert besøk for å hedre de som omkom i nazismens grep. T4-aksjonen er en del av denne historien som nylig har blitt anerkjent. Minnesmerket er likevel beskjedent og utendørs, men forteller en tydelig systematisk historie.

Rest av Berlinmuren. Tagget med ulige fager og et stort fremhevet gult fredstegn.
Rest av Berlinmuren

På hjemveien spiste vi flammkuchen – en tyskfransk forløper til pizza – på Lindenbräu midt i SonyCenteret. Der sitter du midt imellom skyskrapere på et torg av restauranter. Her er også en gigantisk kino, men om du vil få med deg en kinofilm i Tyskland må du være stødig i tysk da de aller fleste visningene er dubbet. Ved Potsdamer Platz kan du se noen utstillinger av rester fra Berlinmuren og klart se hvor muren har gått. For oss ble dette en grei kultur-erstatning siden vi ikke orket å finne ut hvordan vi skulle komme oss med el-stol til East Side Gallery med den lengste gjenværende delen av Berlinmuren er. Slik gjør jeg at og til, jeg prioriterer hva jeg har mest lyst til og aksepterer at dersom jeg skal prøve på alt med elektrisk rullestol og den planleggingen det krever, så blir jeg utslitt. Da blir det heller noen halvgode løsninger som ofte viser seg å være like gode.

Majestetisk bildemaleri i toppen av domkuppelen

Siste dag brukte vi til litt last-minute-shopping og besøke den fantastiske Berliner Domen som er mest kjent for sine nydelige utsmykninger. Verdt å vite om denne domen er at det er ringeklokke for funksjonshemmede til venstre slik at man tilkaller vertskap og kommer inn bakveien med heis. Ta dere god tid i hovedetasjen før dere ber om å få se krypten. Man kan be om å få gå opp igjen for å se mer, men det enkleste er å ta heisen ut igjen etter krypten.

Praktisk funkis-info:

Flyreisen: Denne gangen gikk turen med Norwegian. Norwegian har en funksjons hvor man registrerer assistansebehov på nett samtidig som man bestiller og tilsynelatende blir det enklere å bestille reise. Du må likevel ringe inn for å gi mål/vekt på rullestol, som i mitt tilfelle var elektrisk rullestol, og få dette godkjent. I tillegg opplyser Norwegian at vi slipper å booke sete, da vi får dette gratis. Når jeg prater med kundebehandler er det kun halvparten av gangene de vet dette eller vet hvordan de skal registrere uten gebyr og halvparten av gangen får jeg beskjed om at de vil fikse dette på flyplassen (noe jeg er heller skeptisk til vil fungere på fulle fly).

Uansett, elektrisk stol helt til gate og assistanse på Gardermoen fungerte fint som det pleier for meg. Jeg er nemlig kode WCHS, som betyr at jeg kan gå, men ikke trapp, og de trenger kun en person til å assistere meg.

På Berlin Schönefeld hadde vi derimot en noe spesiell opplevelse. Der er de overraskende nok ikke rutinert på elektriske stoler. Denne kom nemlig oppå spesialbagasjebåndet, ja du leste riktig, oppå. Det var to modige ansatte som måtte løfte min 160kg stol ned, og dere skal tro jeg var påpasselig med å dirigere hvor de kunne ta i for å løfte slik at de ikke ødela skjermer og løftemekanismer!

Returen fra Schönefeld var mer stressende enn nødvendig. Ved innsjekk ble det nok en gang klinkeklart at elektriske rullestoler ikke er vanlig kost her. Jeg måtte love på tro og ære at strømmen kunne kobles av og at jeg ville gjøre alt i min makt for å sørge for at dette ble gjort. Deretter ble det kaos i sikkerhetskontrollen da jeg kom igjennom med el.stol uten assistansefølge, men dette roet seg da de forstod at jeg skulle på en av de nærmeste gatene og ikke trengte følge. Resten av assistansen ut til fly og hjemme gikk knirkefritt. 

Kollektivtilbud: Vi valgte tog fra Schönefeld til Potsdam. Togturen gikk fint, men togkonduktøren påpekte at jeg var heldig at alt var tilgjengelig og at man normalt må forhåndsbestille med rullestol og assistanse. Jeg gjorde derfor dette i DB-skranken for resterende togreiser Potsdam-Berlin-Schöndefeld. Her er de veldig profesjonell og tar kontaktinfo dersom det de registrerer ikke går i orden. Det lønner seg derimot med relativt gode tyskkunnskaper om du ikke gjør dette på forhånd via web hjemmefra, da ikke alle kundebehandlere kan særlig engelsk.

Det er verdt å merke seg at selv om vi registrer oss, så kan det glippe i systemet. Derfor er det greit å legge inn ekstra tid til flyplassen dersom man må stå over et tog (som vi måtte). Vi reiste også hjem samme dag som himmelen åpnet seg med fossregn, lyn og torden, noe som gjorde at toget ble stående med feil. Heldigvis fikk vi hjelp og veiledning til hvilken S-bahn vi måtte hoppe over på. 

Velger du S-bahn til å komme deg rundt i byen eller til flyplassen tar turen lengre tid, men her er det oftest bare å kjøre rett in/ut da bane og perrong har lik høyde og liten avstand mellom seg. Kartet viser hvor tilgjengelige stopper er, og det eneste som kan gå galt er at heisen nylig streiker, men hva er vel livet uten litt risiko?

God tur!
-Lena-

Ekstratips:
I Johns amerikanske reiseblogg har han en god Berlin-guide som du kan lese her. Du kan lese om flere tilgjengelige hoteller, transport og ting å se.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *