Lena: fast blogger på funkisferier. Reiseentusiast som bruker både manuell og elektrisk rullestol avhengig av reisemål. Er ellers noe mobil og går korte avstander.
I sommer har jeg vært på lange og korte utflukter og i dette innlegget kan du lese om en dagstur med dresinkjøring på den nedlagte Numedalsbanen. Fra Drammen tar det ca 1,5 timer i bil til Veggli Vertshus hvor vi leide Dresiner. Hver dresin har plass til en som sykler og en voksen passasjer. Passasjersetet er en smal trebenk uten ryggstøtte og krever derfor at du har god sittende balanse om du også vil prøve. Jeg anbefaler at du tar med en rullestolpute eller lignende å sitte på.
Siden jeg aldri har prøvd før tok jeg og kjæresten med oss assistent Tone som medhjelper. Og godt var det for det var flere steder, hvor skinnene delte seg, at man måtte justere dresinen. Vanligvis går man av dresinen når man må justere eller løfter av når man må passere andre. Heldigvis møtte vi veldig forståelsesfulle turister som velvillig lot oss passere uten at jeg måtte trøble meg av og på. Bonus med assistent er også at man da har med fotograf som fanger gode minner fra turen!
Dagen startet flott med sol og forhåpninger. Spente syklet vi bortover skinnene og stoppet flere ganger for å nyte utsikten og bare ta inn alt.
Man kan sykle alle de 32 km til Rødberg, men det er ikke vanlig uansett funksjonsnivå. Vi hadde planlagt piknik-lunsj etter 10 km på Kravikfjorden stasjon og siden man sykler tur-retur tok turen ca. tre timer. Dette var mer enn nok for meg.
Mellom Kjerre og Kravikfjorden stasjon måtte vi gjennom to tunneler som var en opplevelse i seg selv! Med oss hadde vi sykkellys, men det ble likevel bekmørkt og rått på ferden gjennom.
Da vi kom til tunnelene, kom derimot de første regndråpene og værgudene bestemte seg for å gi oss yr resten av turen. Det ble derfor ingen koselig lunsjstopp med Tones hjemmelagde kanelsnurrer. MEN yringa tilførte også noe fint til turen; dresinen bråkte mindre på våte skinner, grønnfargene i naturen ble sterkere og jeg følte mer at jeg virkelig var i naturen.
Alt i alt var dresinkjøring en fin opplevelse og selv om det var slitsomt for kroppen, frister det til gjentakelse i gyldne høstfarger! Da har vi allerede et ivrig vennepar som vil være med.
God tur!
-Lena-