…i Masai Mara, Kenya og avslapping på Zanzibar, Tanzania
Lena: fast funkisblogger som er en smule spontan, delvis rullende, utprega planlegger og stor reiseentusiast! Reisemotto: Planlegg nok til at ferien er bekymringsløs og full av opplevelser, vær spontan nok til å oppleve magi!


For tre år siden fikk jeg krysset av et stort kryss på reisebucketlista mi; nemlig Afrikasafari!
Sammen med HibiscusReiser satte vi sammen et program som både skulle ta høyde for min skepsis til trapper og ulent terreng og samtidig fullstappet av opplevelser.
Hah, nå er det vel litt vanskelig å unngå ulent terreng på Afrikasafari, tenker kanskje du nå? Og joda, men det er likevel mange gode grep man kan ta, når kroppen krever at man tar hensyn. Litt derfor vi endte på safari i Masai Mara, Kenya. Masai Mara utgjør den nordlige delen av det enorme Serengeti-Mara økosystemet og en av Kenyas og Afrikas mest populære parker på grunn av den store konsentrasjonen av dyr. Min reisekompanjong og studievenninne hadde også tidligere vært på Serengeti-siden og det er jo alltids kjekkest å oppleve noe nytt. I tillegg fikk vi gode tips om at kjøreturen inn til campen i Masai Maria både var kortere (ca 7t kjøretur fra Nairobi) og hadde bedre kjøreforhold.

Men først: før avreise inn i nasjonalparken, valgte vi en dag i Nairobi. Allerede ved ankomst ble vi kjørt direkte til et giraffsenter hvor vi fikk lære med om verdens høyeste dyr på nært hold og vi fikk mate de søte nysgjerrige vesenene. Bildet over ble en av turens første blinkskudd og satte tonen for resten av reisen.
Fra Giraffsenteret bar det videre til Sheldrick Wildlife Trust. Deres misjon er å berge foreldreløse elefantbabyer og styrke bestanden i Kenya. Her fikk vi overvære en matesesjon og ble oppfordret til å adoptere (les: økonomisk støtte) en liten elefantkrabat.
Dagen etter kriblet det i maget etter å oppleve Afrikas dyreliv i det fri. Vi ble hentet av vår faste sjåfør og guide for turen, Dixon, og kjørt til Ashnil Mara Camp. Selve safaribilen funket så godt som jeg trengte; når sjåfør stiller med kasse som ekstratrinn, assistent Magnus drar meg inn i bilen og Julie dytter rumpa etter så måtte det jo bare gå bra!

Med privat guide kunne vi selv bestemme når og hvor ofte/lenge vi ville kjøre safari. Med så mange dyr overalt gikk det sjelden lang tid mellom hver gang vi oppdaget noe spennende. Dixon var også veldig fokusert på å plassere bilen slik at jeg så mest mulig fra mitt sete. Jeg prøvde å stå i setet en gang, men det var ikke verdt innsatsen. Sjåførene samarbeidet også og gav hverandre tips om hvor man virkelig fikk value for penga.
Høydepunkter fra safaridag én var på få meters avstand å se en gepard med sine to små sitte spise gnu før fire hyener og haugevis av gribb jagde de bort og tok over festmåltidet

Kveldene brukte vi på god middagsbuffet og et glass vin eller to på campen. Campen var overraskende bra på tilgjengelighet for manuell rullestol og egentlig bare et lite steg opp til hytta vår hvor det forøvrig var veldig praktisk å kunne gå litt.

Fra campen var det også mulig å observere flodhester som badet like ved og den ene dagen vi slappet av ved det lille bassenget hørte vi flere dyrelyder tett på.
Det er noe helt eget å komme tett oppå dyrene i sitt naturlige habitat og på kjøreturene ble jeg stadig overrasket over hvor store, majestetiske eller uhorvelig mange de var!
Høydepunkt fra safaridag to var å følge to løver som sneik seg innpå gnu for å jakte – plutselig setter sjåføren fart «it has already killed»! Det viste seg at en gepard hadde felt en gaselle på motsatt side. Spennende var uansett!




Som bildeteksten over klart viser, hadde vi ulike favorittdyr i Masai Mara. Helt ærlig, klarer jeg nok ikke den dag i dag å si hva jeg likte best disse dagene, men det ble en greie med rumper; zebrarumper, elefantrumper og giraffrumper!
Rent funkis-praktisk tok det på å være i Masai Mara flere dager i strekk, da kjøreturene til/fra også ble en dagsutflukt i seg selv. Det var derfor veldig deilig å avslutte Afrika-reisen med fem herlige avslappende dager på Zanzibar, Tanzania.

På Zanzibar bodde vi på en 5-stjerners resort; Royal Zanzibar Beach Resort, og foruten av dag da vi dro inn til hovedstaden og gamlebyen Stone Town, var det slaraffenliv fra begynnelse til slutt! Besøket til Stone Town var et fargerikt innslag hvor man fikk øvd godt på prutinga og hvor fremkommeligheten var overraskende bra. På resorten hadde vi for enkelthetens skyld all-inclusive og hadde en av de mest imponerende buffébord jeg har sett. Den ene kvelden var vi så heldige å få med oss grilling på stranda – grilling på sandstrand i penklær under Afrikas stjerner anbefales!
Som funkisinfo kan jeg si at rommet, bassengområdet, restaurant/bar og resepsjon for seg var tilgjengelige og flate, men området som helhet lå i helling og de fine gangveiene hadde rimelig kvasse «fartsdumper» (dvs betongdekte vannføringsslanger) som gjorde at vi enten måtte rygge med rullestolen, eller jeg måtte gå av/på ved passering.
Vi hadde også veldig lyst å prøve å snorkle eller dykke, men ingen av de ville godkjenne å ta med meg som rullestolbruker og begrunnet det med sikkerhet. Vi valgte å ikke bruke masse energi på å finne ut om vi kunne overtale noen, så dette anbefales å undersøke nærmere i forkant av reisen.

Jambo! Før vi visste ordet av det, var reisen over… Takk til Masai Maras spektakulære dyreliv, safariguide Dixon sine enorme kjøreskills, Royal Zanzibar Beach Resorts deilige buffeer, bassenger og strandbar med i overkant sterke drinker. Takk til fantastisk reisefølge Julie og Magnus – Afrika, vi ses igjen!
-Lena-
Ekstratips:
Curbfree with Cory Lee er en amerikansk funkis-reiseblogg hvor han forteller om reiser verden rundt med elektrisk rullestol. Les her om hans safarireise til Sør-Afrika.